Mye belastning legges  på hestens sener og ligamenter ved trening. Ulike grener fører til ulik belastning og derfor er enkelte typer skader mer vanlig innen noen bruksområder.  En sene eller ligamentskade er mange eieres store frykt. Helbredelse krever ofte mye tålmodighet og nøye planlagt opptrening. Det er viktig å lese tegnene før man sitter der med en stor skade. For å forstå sene- og ligamentskader er det viktig å kunne anatomien og fysiologien til sener.

Anatomi og fysiologi:

Sener er forlengelsen av en muskel og muskelens festepunkt på knokkel. Senene er derfor en viktig del av hestens bevegelsessystem.  Hos hest er det som oftest senene på nedre del av beinet som er involvert i problemer. På fremsiden av beinet går strekkesenen, denne kommer i fra muskler på oversiden av fremkneet eller hasen og fester seg på kodebein og hovbein. På baksiden av beinet finner vi den overflatiske og dype bøyesenen. De stammer også fra muskler overfor fremkneet og hasen. Den overflatiske bøyesenen har et støtteligament som fester seg inn på den overflatiske bøyesenen like over fremkneet. Den dype bøyesenen har et støtteligament som fester seg på litt under fremkneet på frembein og i noen tilfeller under hasen på bakbein. Den overflatiske bøyesenen fester seg på kronbeinet og hovbeinet. Den dype bøyesene fester seg på undersiden av hovbeinet. På baksiden av beinet har hesten i tillegg gaffelbåndet, dette er et ligament som starter i og under fremkneet eller hasen og fester seg nede på kodesenebeinene, den har også to utløpere som fester seg fremme på strekkesenen.

En sene består av fibre som ligger parallelt med belastningsretningen. Hver fiber består igjen av mange små fibriller. Fibrillene har kryssbindinger mellom seg. Senen er bygd opp hovedsaklig av kollagen, det finnes ulike kollagentyper. Hos føll er det mest kollagen type 3, men etterhvert som hesten blir eldre byttes det gradvis ut til kollagen tye 1 som gjør senen stivere og sterkere.  Ved skade vil det i tidlig stadie være mest kollagen type 3 som er svakere.

Sener har en elastisk evne, ved ro er fibrene i senen ikke paralelle men litt bølget. Ved trening vil bølgemønstret rettes ut utifra belastning. Ved større belastninger vil senen strekke seg til sin tåleevne. Men når denne er nådd vil kryssbindingene mellom fibrillene ryke og tilslutt kan man få ruptur av hele fibre. Det er vist at overflatiske bøyesene ryker ved 10-20% strekk. Strekking av overflatiske bøyesene er satt til 3-8% i skritt, 7-10% i trav og 12-16% i galopp.  Som man da skjønner kommer overflatiske bøyesene raskt opp til sin  tåleevne.

Blodtilførselen til sener kommer ifra opprinnelsesmuskel, knokkeltilheftning eller bindevev som omslutter senen.

Sene og ligamentskade:

Alvorlighetsgraden på sene- og ligamentskade varierer fra små avrivning av fibriller til komplett sene eller ligament avrivning. Årsaken kan være akutt overbelastning eller repiterende mikrotraumer. Repiterende mikrotraumer er det mest vanlige på løpshester.  Avrivning av fibriller/fibre/sener gir blødning rundt og inne i senen, dette gir igjen hevelse og akutt betennlse. Immunsystemet setter igang en oppryddning i senen før arrvevet dannes. I starten består det hovedsaklig av kollagen type 3 og fibrillene ligger mer hulter til bulter.  Senen er nå mindre elastisk og svakere. Etterhvert vil fibrillene organisere seg mer riktig og kollagensammensetningen normaliseres. Men det tar minst 6 måneder før senen begynner å ligne normal senestuktur. Men det vil altid være et arrvev her som gjør at senen har dårligere egenskaper enn en uskadd sene.

Symptomer:

• Hevelse 
• Fortykkning sammenlignet med motsatt bein 
• Varme (akutt fase) 
• Ømhet (ved trykk) 
• Halthet: kan være varierende og ikke alltid tilstede.  

Hvis noen av disse symptomene er tilstede bør hesten ta det rolig noen dager og helst undersøkes nærmere.  Haltheten kan ofte avta ganske raskt. Det er bedre å oppdage en liten skade og gi hesten er roligere periode enn å fortsette til skaden har blitt større og mer alvorlig.  

Undersøkelse:

Hesten må mønstres slik at man kan vurdere haltheten. Etter dette er ultralyd det beste diagnostiske virkemiddelet. Med ultralyd kan man se på sene og ligament i lengde og tverrsnitt. På lengdesntt kan man se på organiseringen av fibrene og paralleliteten  av fibrene. På tverrsnitt er det lett å bedømme evt hevelse eller fortykkning av senen. ”Core lesion” dvs total ruptur av fibre sees som et svart hull, inne i en ”core lesion” er det som regel blod. Med ultralyd kan man vurdere alvorlighetsgraden av skaden og se hvor mye av senen eller ligamentet som er skadet. Røntgen kan være nyttig hvis man mistenker at sene eller ligamentskaden har forårsaket avrivning av knokkel der senen eller ligamentet har sitt utspring eller feste.

Mest vanlige lidelser:

• Buesene:  Skade i overflatiske bøyesene. Som tidligere forklart tidligere jobber overflatiske bøyesene raskt opp mot sin tåleevne i galopp. Dette er derfor en lidelse som man oftest ser på galopphester.  Den overflatiske bøyesene hovner opp og kan få en buet form.
• Skade i nedre støtteligament: Checkligament skade. Kan oppstå hos alle ridehester og ponnier og løpshester.
• Gaffelbåndsskade: forekommer hos alle ridehester, galopphester og travere. Travere er oftere rammet siden gaffelbåndet tar mesteparten av belastningen i tidlig vektbærende fase av steget. Skaden kan sette seg i gaffelbåndets innfeste oppe i fremkneet eller haseleddet, midt på ligamentet eller nede ved innfestningen av ligamentet på kodesenebeinene. Skaden kan oppstå på både frem og bakbein.

• Betennelse i kodeseneskjeden: Ved skader på overflatiske eller dype bøyesene, ringbånd eller andre strukturer  i seneskjeden . Forekommer hos alle typer hester. Sees ofte en fylling i kodeseneskjeden.

Behandling:

I akutte fasen er det viktig å få dempet betennelsen for å unngå at det blir mer hevelse og trykk i senen.  Dette kan gjøres med kjøling med vann eller kjøleleire, bandasjering og betennelsesdempende medisin. Ved en akutt skade skal hesten settes på boks, hopp og sprett i denne perioden kan føre til en forverring av skaden.  Sene og ligamentskader kan være en tålmodighetsprøve. Hesten må stå i ro i lengre perioder og en gradvis opptreningsplan må utarbeides. Økning i treningsaktivitet må alltid relateres til klinikk og ultralydfunn. Hvis man går for raskt frem risikerer man at skaden foreverres og opptreningen tar ennå lengre tid. Så selv om hesten har virket helt fin og det kan være fristende å øke litt raskere enn avtalt bør man tenke seg godt om først. Det kan hende det frister mer enn det smaker. Ved sene- og ligamentskader tar det alt fra 6-12 måneder før hesten er tilbake i normal trening.

Man kan forsøke å bedre helingen i senen ved ulike metoder. Biologiske produkter kan sprøytes inn i seneskaden og dermed øke tilhelingen. Man er da avhengig å komme inn på et stadie der det fortsatt er en ”core lesion” slik at man har et ”blødningshull” å sprøyte medikamentet inni.  De mest brukte produktene er PRP (platelet rich plasma: hesten tappes for blod og blodplatene filtereres ut og oppkonsentreres. Blodplatene inneholder ulike vekstfaktorer som er viktig i helingsprosessen) eller stamceller (kan enten benyttes direkte etter uttak eller oppformeres. Ved oppformering får man flere stamceller pr volumenhet og dermed bedre effekt)

Sjokkbølgebehandling: sjokkbølge er høy energi pulser som sendes mot seneskaden og frigir energi. Det er vist at det øker metabolisen og celledelingen i skaden. Men hvis det ikke er en skade tilstede kan sjokkbølge fremprovosere en skade i senen, spesielt overflatiske bøyesene er utsatt. Det er derfor viktig at man ikke behandler uten en undersøkelse først. Skal ikke benyttes i akutte stadie men kommer inn senere i forløpet. Ofte gis en behandlingsrunde på 2-3 behandlinger med 10-14 dagers mellomrom.

Prognose:

Avhengig av størrelsen og lokalisasjonen på sene eller ligament skaden. En skadet sene vil ofte ikke bli så sterk som den var. Men er man flink til  ta hensyn til at hesten har hatt en skade kan den fungere helt fint igjen.