Når tiden er inne.

May 19th, 2010

Hester har gjennom årenens løp gått fra å være nyttedyr til å bli kjæle- og hobbydyr. Man blir knyttet til hesten sin og utvikler et nært bånd. Desverre lever ikke hesten like lenge som mennesker. Å ta valget om at tiden er inne for å la hesten sin slippe er ikke lett. En vil ofte undres om man velger det riktige. Når man velger å ha dyr påtar man seg samtidig et ansvar for at dette dyret skal slippe lidelse. Hvis hesten din har skader eller sykdom som ikke kan behandles, eller hvis behandling blir for stor økonomisk belastning, er kanskje avlivning et alternativ. Rådfør deg med veterinæren din, men til syvende og sist er det du, som eier, som må ta det endelige valget. Veterinæren kan gripe inn hvis det er dyrevelferdsmessig uforsvarlig å la hesten leve videre.  Noen ønsker om mulig en betenkningsperiode og en koseperiode sammen med hesten sin før den endelige dagen kommer. Dette gir en tid slik at man psykisk kan forbrede seg på det som skal skje. Hva som er best for deg må du selv føle på.

Hva skjer ved avlivning:

Ved Rikstotoklinikken Bjerke strekker vi oss langt for å gjøre denne tunge dagen så enkel som mulig for hesteeieren og hesten. Hesten din vil bli veid, det legges inn et venekateter (veneflon) i halsåren og deretter vil den føres inn i en polstert boks, samme boks som hester legges i og våkner opp fra narkose til vanlig. Hvis man ønsker kan man få være med hesten sin den siste veien. Hesten blir godt sedert slik at den blir veldig trøtt. Den blir deretter gitt et anestesimiddel slik at den legger seg. Dette er det samme som skjer hvis en hest skal i narkose(opereres). Etter at hesten har lagt seg blir den gitt en overdose av et annet anestesimiddel. Hesten vil da i løpet av noen minutter sovne inn. De fleste hester legger seg fint ned, men noen ganger kan de falle litt hardere i gulvet. Hesten er da bevisstløs og vil ikke merke noen smerte i den sammenheng. Hvis man vil være med helt til slutt skal man være klar over at det kan være litt rart og vanskelig å se hesten sin på den måten. Hesten lukker ikke øynene etter døden. De kan også i blant trekke pusten noen ganger etter de har fått den siste dosen med anestesimiddel, dette er ikke et tegn på at hesten fortsatt lever, men skjer pga. en refleks fra ryggmargen (Hest har et veldig sterkt respirasjonsdriv, og når den merker at den får lite oksygen vil den reflektorisk trekke etter luft). Dette kan være litt ekkelt hvis man ikke er forberedt på det. Man kan også velge å komme inn til hesten sin etter den er avlivet for å ta et siste farvel uten å være med på selve prosessen. Dette er et valg du som hesteeier må ta og vi støtter det uansett hva du velger, men det kan ofte være lurt å se hesten etter den er avlivet slik at man kan slå seg til ro med at den er borte og hviler i fred.

Hva skjer med hesten etter avlivning:

På grunn av hestens størrelse er det ikke like lett å sende hele dyret til kremering slik man kan på smådyr. Hvis dette er ønskelig lar det seg ordne, ta kontakt med  oss så kan vi gi deg detaljene om hvordan dette gjennomføres og prisen for kremering. I tillegg blir det utgifter til urne. Hvis man ikke ønsker at hesten skal kremeres vil hesten etter avlivning bli hentet av et transportfirma og sendt til destruksjon.

Hvordan takle savnet i ettertid:

Å miste hesten sin kan være tungt å takle. Hverdagen blir endret fra å dra i stallen hver dag og bli møtt av koselige vrinsk. Man kan føle seg ensom og trist. Det er viktig at man har noen man kan snakke med om savnet og at man gir seg selv tid til å være lei seg og savne hesten. Det kan være til hjelp å ha et fint bilde av hesten din som du kan se på når du har behov for det. Man kan klippe av litt man og hale som man eventuellt kan begrave sammen med hestens grime. Ofte hjelper det å ha et sted å gå til for å sørge.  Prøv å huske de fine stundene dere hadde sammen istedenfor den siste tiden da den var syk eller skadet. I blant kan man plages med skyldfølelse for at hesten ikke kunne reddes. Det er viktig å gi slipp på denne skyldfølelsen. Selv om du er trist og lei er det kanskje en mager trøst at ingen døde dyr har det vondt. Om man er klar for å kjøpe seg en annen hest er opp til deg å avgjøre. Husk at hester er individer og man kjøper seg ikke en erstatning for hesten man savner, men et nytt individ som man må lære å kjenne.

For mer informasjon om hvordan man skal takle savnet etter et kjæledyr se også:

http://www.bluecross.org.uk/web/site/AboutUs/PetBereavement/PBSSIntro.asp



Skriv en kommentar