“Kissing spines” – hva det er, diagnostikk og behandling

February 25th, 2015

Hva er «kissing spines»?

 

«Kissing spines» er et uttrykk mange ryttere har hørt om, men hva er det egentlig? For å forklare uttrykket trengs en nærmere forklaring av hvordan hestens rygg er bygget opp. Ryggen består av flere ryggvirvler som ligger inntil hverandre og danner en søyle. Mellom ryggvirvlene finnes det skiver som fungerer som små, støtdempende puter. Disse kalles naturlig nok for mellomvirvelskiver. Hver ryggvirvel har flere ryggtapper som stikker ut i ulike retninger. En av disse tappene er torntappen. Torntappen står vinkelrett på ryggvirvlene, nesten som et stakittgjerde. Det er disse du kan kjenne dersom du tar på toppen av hestens midtlinje. Dersom disse torntappene blir liggende for tett, kan de komme i kontakt med hverandre. Det kan skape problemer for hesten, men det er viktig å vite at mange hester kan ha «kissing spines» uten at de har noe særlig plager med det. Det som kan skje når to torntapper kommer i kontakt med hverandre, er at bevegelsen mellom de to beinbitene fører til irritasjon og betennelse. Resultatet kan bli forkalkninger i kontaktområdet. Irritasjon, betennelse og forkalkninger kan føre til smerte. «Kissing spines» oppstår oftest i brystregionen av ryggsøylen, altså under salleiet, men de kan også forekomme andre steder i ryggen.

Bildet viser torntappene på ryggsøylen til en hest.

Symptomer på at hesten din har «kissing spines» kan være nedsatt prestasjon, eksempelvis at spranghester hopper dårligere og at dressurhesten ikke lenger vil gå i bæring. Andre symptomer er at hesten halter, den misliker å bli salt på, den er øm i ryggen, den har lite bakbeinsaktivitet, den bukker når du rir eller at den rett og slett blir gretten.

 

For å stille diagnosen utfører veterinæren en undersøkelse for å vurdere hvorvidt hesten har vondt i ryggen eller om den eventuelt har et annet problem. Det kan legges lokalbedøvelse i området man mistenker er smertefullt og deretter vurderes responsen. Om lokalbedøvelsen eliminerer eller reduserer smerten, er det en indikasjon på at hesten har plager i området som ble bedøvet. Røntgen er et viktig hjelpemiddel i diagnostikken. Ved å ta røntgen av hestens rygg kan veterinæren vurdere avstanden mellom torntappene og om det er tegn på betennelse og forkalkninger i knoklene. Noen hester kan ha disse røntgenforandringene uten at de viser symptomer på ryggproblemer.

 

Et annet alternativ for å vurdere om hesten har et ryggproblem, er scintigrafi. Scintigrafi er et diagnostisk hjelpemiddel hvor hesten får sprøytet inn små mengder radioaktivt stoff i kroppen. Dette stoffet vil samle seg opp i knokler hvor det er mye aktivitet i beinvevet, eksempelvis ved en betennelse. Opptaket av radioaktivt stoff i knokler vil man kunne se ved hjelp av et spesialbygget kamera. Tilførselen av radioaktivt stoff medfører ikke plager for hesten, men det krever at den holdes isolert frem til stoffet er ute av kroppen igjen. Det gjøres av strålemessige hensyn. Isoleringen varer cirka et døgn. Scintigrafi er med andre ord noe som utføres på større klinikker med passende fasiliteter. Fordelen med å bruke scintigrafi er at en kan påvise forandringer i skjelettet før en klarer å oppdage det med røntgen. Ulempen er at scintigrafi krever at hesten må inn på egnede fasiliteter og trenger å stå i isolat en kort tid etter undersøkelsen.

 

For de hestene som trenger behandling for kissing spines, finnes det flere alternativer. Et alternativ er å sprøyte inn betennelsesdempende legemidler hvor hesten har vondt. Dette er en forholdsvis lettvint behandling og ofte noe veterinæren gjør som en førstelinjebehandling ved påvist eller mistenkt ryggsmerte. Ulempen er at effekten er kortvarig og mange hester vil få ryggsmerter igjen så snart den betennelsedempende virkningen forsvinner. Et annet alternativ er kirurgi. Kirurgen kan benytte flere metoder, avhengig av hestens behov. En metode går ut på å kutte båndene som holder torntappene sammen. På den måten kan ryggsmerten reduseres. Operasjonen utføres på stående hest, det vil si at man slipper å legge hesten i narkose. Det å legge en frisk hest i narkose er stort sett ukomplisert, men narkosen er en belastning for hesten og det vil alltid være en liten risiko for skade, eksempelvis under oppvåkning. Hesten får beroligende legemidler for å stå rolig under operasjonen og det legges lokalbedøvelse i ryggen slik at den ikke kjenner smerte. Fordelen med denne metoden er at man unngår narkose og tiden det tar før hesten kan settes i arbeid igjen blir kortere. En studie (Richard P.C Coomer et al.) viser at hester som får korrigert «kissing spines» ved hjelp av kirurgi sjeldnere får tilbakefall enn hester som kun behandles med betennelsesdempende legemidler.

 

Mistenker du at hesten din har et ryggproblem, ta kontakt med din veterinær. Symptomene på ryggproblemer varierer fra hest til hest og det finnes flere behandlingsalternativer. Veterinæren din kan hjelpe deg med å finne den beste løsningen til din hest.



Skriv en kommentar