Hjertelidelser hos hest.

September 7th, 2010

Anatomi og fysiologi:

Hjertet er en stor muskel delt inn i fire forskjellige kamre. Når hesten puster inn skjer oksygenutveksling mellom luften i lungene og blodet, dette oksygenrike blodet går tilbake til hjertets venstre forkammer. Oksygenrikt blod går videre til venstre hovedkammer før det pumpes ut gjennom hovedpulsåren/aorta og ut til kroppsvevet. Oksygenutveksling skjer mellom blodet og kroppens celler. Oksygenfattig blod blir transportert tilbake til høyre forkammer i hjertet. Videre går det til høyre hovedkammer før det blir pumpe ut gjennom lungearterien til lungene for å lades opp med ny oksygen. Mellom forkamrene og hovedkamrene finnes det klaffer som sørger for at blodet går riktig vei. Det er også klaffer på aorta og lungearterien som passer på at blodet ikke strømmer feil vei. Når disse klaffene lukker seg dannes det lyder, det er blant annet disse lydene man hører når man lytter på hjertet med stetoskop. Fasen der hjertets hovedkamre tømmer seg for blod kalles systolen, fasen der hjertes hovedkamre fyller seg med blod kalles diastolen. Sammentrekningene i hjertets kamre styres av sinusknuten og AV-knuten (de naturlige pacemakerene) disse sørger for elektriske impulser som gjør at muskelfibrene trekker seg sammen.

Symptomer på hjertelidelse:

Er ofte uspesifikke og vanskelig å tolke til hjerte før man undersøker hesten nærmere. Men noen ledetråder kan man få hvis hesten har:

  • Nedsatt prestasjon
  • Puster mye og lenge etter anstrengelse
  • Høy puls lenge etter trening eller løp
  • Rask hjerterytme
  • Unormal puls
  • Ødem/væskeansamling
  • Kollaps
  • Unormal pulsering i halsvenen.

Vanligste hjertelidelser hos hest:

  • Suselyd på hjertet: en suselyd høres når man lytter på hestens hjerte med stetoskop. Ved å vurdere hvor man hører suselyden sterkest, om det er i systolen eller diastolen, hvor høylytt suselyden er og hvordan den høres ut kan man gjøre seg opp en mening om hva som kan være årsaken til suselyden. Suselyder oppstår når det blir vibrasjoner eller turbulens i blodstrømmen. Dette skjer hvis blodet renner feil vei eller presser seg forbi en innsnevring i karveggen, men kan også være en turbulens i forbindelse med blodets bevegelse i hjertet og kan være fra helt uten noe klinisk betydning (fysiologisk suselyd) til livstruende lidelse.

Får å få en sikker diagnose og vurdering av sannsynlig betydningen av en suselyd må hjertet vurderes med ultralyd.

  • Medfødte lidelser:

ü  Ventrikkel septum defekt/ feil med skilleveggen mellom hovedkamrene: Dette er den mest vanlige medfødte hjertelidelsen hos hest. Det blir stående en åpning mellom venstre og høyre hjerteventrikkel. Ved hjertekontraksjon vil derfor blod strømme gjennom denne åpningen ifra venstre til høyre side. Det oppstår da en turbulens i blodet og man vil høre en suselyd. Hvor mye defekten påvirker individet avhenger av størrelsen på åpningen.

  • Ervervete lidelser:

ü  Mitral klaff lidelse: Mitralklaffen sitter mellom venstre forkammer og ventrikkel. Degenerative forandringer skjer i klaffene slik at de ikke klarer å lukke seg helt under systolen. Noe av blodet vil da strømme tilbake til forkammeret når ventrikkelen trekker seg sammen. Det blir turbulens og en suselyd. Mitral klaff lidelse er den vanligste årsaken til en suselyd på voksen hest.

ü  Tricuspidalklaff lidelse: Tricuspidal klaffen sitter mellom høyre forkammer og ventrikkel. Degenerative forandringer skjer i klaffene slik at de ikke klarer å lukke seg helt under systolen. Noe av blodet vil da strømme tilbake til forkammeret når ventrikkelen trekker seg sammen. Det blir turbulens og en suselyd. Forekommer sjeldnere hos hest.

ü  Aorta klaff lidelse: små knuter eller hull er ikke uvanlig å finne på aortaklaffen hos normale hester. Som regel har dette liten betydning for hesten. Men hos noen kan det føre til en ufullstendig lukking av klaffen og blod kan strømme feil vei. Lidelsen er ganske vanlig på eldre hester, men kan også forekomme på yngre hester.

  • Undersøkelse av suselyd:
    • Lytte med stetoskop: finne ut hvor man hører bilyden best, hvordan den høres ut, når i hjertefasen man hører lyden, hvor kraftig lyden er.
    • Ultralyd: se hvor defekten er, anslå hvor stor defekten er, målinger av størrelsen på diverse strukturer på hjertet. Vurdere for sekundære forandringer som følge av underliggende årsak (For eksempel forstørrelse av hjertekammer og lignende).
    • Doppler Colour flow ultralyd: anslå retningen og størrelse av turbulens/ blodgjennomstrømningen.
    • EKG: Nødvendig for å se om det er assosierte rytmeforstyrrelser som kan være avgjørende i forhold til prognose og eventuell behandling

Behandling av suselyd:

  • Ingen spesifikk behandling. Grundige undersøkelser er nødvendige for å kartlegge underliggende årsak og hvordan hjertet er påvirket av en eventuell lekkasje. Ofte er det nødvendig med oppfølgende undersøkelser for å se om en suselyd utvikler seg og slik kan man gi en mer nøyaktig prognose. I mange tilfeller har en suselyd ingen påvirkning på hestens prestasjon.

 

  • Følge med på hestens allmenntilstand, mange hester kan leve lenge med en bilyd på hjertet. Hvis den går over mot hjertesvikt kan man gi støttebehandling men ofte vil avlivning være det mest humane for hesten.

 

  • Urytmisk hjerterytme: Pulsen på hesten som eventuelt har dette er ikke rytmisk, men det er ujevne intervaller mellom pulsslagene. Dette kaller man ofte dysrytmi eller arytmi. Dysrytmien kan være tilstede hele tiden eller kun innimellom. Ved hvile, etter trening eller under trening. Det er sinusknuten som styrer når hjertet skal trekke seg sammen. Forstyrrelser i sinusknuten, elektrolytt ubalanse, annen hjertelidelse (mest vanlig lekkasje i en klaff) eller blodforgiftning kan føre til dysrytmi.

Dysrytmier kan ligge på en høyere eller lavere hjertefrekvens enn normalt som er 24-40 hjerteslag pr minutt.

ü  2.grads AV blokk: Den mest vanlige dysrytmien hos hest og finnes hos opptil 30% av normale trente hester ved hvile. Er som regel en fysiologisk bilyd som oppstår som en del av regulering av blodtrykk. Ved normal sinusrytme vil blodtrykket gradvis øke, istedenfor å sette ned sinusrytmen blokkes et slag ved AV knuten en gang i blant. Blodtrykket vil da gå ned igjen. Ved fysisk anstrengelse og økt behov for blod ut i vevet vil blokkingen ved AV-knuten opphøre og en regelmessig hjerterytme inntrer (sees med EKG under trening).

ü  Atrial premature komplekser: Atrial står for forkammer. Premature betyr før tiden. Det vil derfor si at det dannes en elektrisk impuls i forkammeret før det blir satt i gang av sinusknuten. Et annet sted i forkammer muskelaturen er det noe som starter den elektriske impulsen.

ü  Atrial fibrillering: Den mest vanlige dysrytmien som påvirker treningstoleransen. Kan skyldes underliggende hjertelidelse men trenger ikke å være det. Blir ofte satt i gang av atrial premature komplekser. Forkammeret vil danne mange elektriske impulser noe som fører til at forkammeret står og vibrerer istedenfor å skape ordentlige kontraksjoner. Prognosen avhenger av hvile type arbeid hesten utfører, det vil påvirke en hest som går med maksimal hjertefrekvens for eksempel galopp eller trav, mens det er mindre sannsynlig at det vil påvirke en hest som går med lavere hjertefrekvens (for eksempel tur/hobby/dressur)

  • Undersøkelse av dysrytmi:
    • Stetoskop: lytte på hjertet, høre hvilken urytme det er, om den er regelmessig eller uregelmessig, om det er avvik i pulsslag og hjerteslag, om det er noen suselyd i tillegg.
    • EKG: i hvile og ved trening. Se på hjertets elektriske aktivitet, så danne seg et bedre bilde av årsaken til dysrytmien og dermed også prognosen.
    • Undersøkelsene bør gjøres under hvile, under trening og etter trening.
    • Ultralyd med doppler colourflow er spesielt viktig om det også er en suselyd tilstede eller annet som tyder på underliggende patologi i hjertet
    • Behandling av dysrytmi:
      • Dessverre er det de færreste dysrytmiene som kan behandles.
      • Atrial fibrillering kan forsøkes å behandles medisinsk. Man gir da et medikament som skal hjelpe til med å komme tilbake til sinusrytme igjen. Sjansen for å lykkes med behandling mot atrial fibrillering avtar desto lengre tid hesten har stått med det og tilbakefall forekommer. Bivirkninger ved behandlingen er relativt hyppige. Behandling er ikke å anbefale om det er sett underliggende patologi på hjertet med ultralyd.

Fullstendig hjerteutredning består av:

  • Lytte med stetoskop: Lytte på begge sider, lytte hvor man hører hjertelydene best, lytte på rytme, lytte etter bilyder.
  • Ultralyd: man kan da se på hjertets størrelse og kraft på muskelsammentrekningene, hjerteklaffene, størrelse på hjertekamrene vurderes, se hvordan klaffene lukker seg.  En fullstendig ultralyd av hjertet vil omfatte Doppler Colour flow
  • EKG: man undersøker hjertets elektriske aktivitet, prober som måler elektrisk aktivitet plasseres på bestemte steder på kroppen. Disse vil da fange opp elektriske impulser som registreres på en maskin: Rytme, frekvens kan så vurderes. Kan være lurt å undersøke hesten med EKG under hvile, under trening og etter trening for å se hvordan hjerte rytmen forandrer seg med økt belastning.
  • Ultralyd doppler colour flow: Fanger opp væskestrømmer og viser disse enten i farger, bølger eller lyd. Bra til å undersøke bilyder siden den visualiserer turbulens i blodstrømmen godt og man kan få et inntrykk av hvor mye en klaff lekker.


1 kommentar til “Hjertelidelser hos hest.”


  1. Jørgen Midtlyng sier:

    September 7th, 2010 14:14

    Fin artikkel, og nyttig. Har nettopp pensjonert en 12-årig kaldblodstraver etter mulig myocardit. EKG metode er usikker skjønner jeg, men sammen med vurdering av almenntilstand og prestasjon var det ganske klart. Opplevde at akkurat denne lidelsen er diffus og ganske vanskelig å oppdage tidlig. Restitusjon lyktes ikke for denne hesten. Kanske vanskelig pga alderen også. Mvh Jørgen Midtlyng


Skriv en kommentar