Forfangenhet

June 28th, 2010

Anatomi:

Hovbeinet er festet til hovkapselen ved hjelp av lameller. Det er to sett av lameller, et som løper ut fra hovkapselen og et som løper ut fra hovbeinet. Disse fletter seg sammen og danner opphengssystemet for hovbeinet inni hovkapselen. Lamellene er svært rike på blodkar som er viktig for ernæring og vedlikehold av lamellefunksjonen.

Sykdomslære:

Forfangenhet er betennelse i de sensitive lamellene i hoven, og gir en nedbryting av lamellene mellom hovbeinet og hovkapselen. Hvis nedbrytingen er kraftig nok kan det gi en rotasjon av hovbeinet inni hovkapselen eller en senkning av hovbeinet.

Det er mange mulige årsaker til forfangenhet:

• Endotoksin induserte mikrotromber: endotoksin produseres fra bakterier. Endringer i fôring (feks brå overgang til kraftig sommerbeite) kan gi en feilgjæring i blindtarmen og uheldige bakterier som produserer endotoksin kan blomstre opp. Ved kraftige infeksjoner eller diare kan man også få endotoksin produserende bakterier. Endotoksin påvirker koagulasjonen og fører til dannelsen av tromber/blodpropp, de små blodkarene i lamellene tettes. Uten blodtilførsel vil man få celledød og nedbryting av lamellene.
• Endringer i sirkulasjon: endringer i blodkarnettverket inni lamellene kan føre til for dårlig blodtilførsel, lekkasje over blodkarveggen fører til ødemdannelse og dermed dårlig sirkulasjon til lamellene.
• Enzym indusert nedbryting av lameller: enkelte bakterier kan bryte ned forbindelsen mellom lamellene fra hovbeinet og lamellene fra hovkapselen.

Risikofaktorer for utvikling av forfangenhet:

• Forstyrrelser eller betennelse i magetarmsystem: diare, oppblomstring av bakterier som prodserer endotoksin eller aktiverer enzym.
• Overfôring av kraftfôr: kan gi feilgjæring i tarmen.
• Overvekt
• Kraftig gress: på kalde netter eller solrike dager kan gress produsere mer fruktose som kan gi feilgjæring i blindtarmen og melkesyreproduksjon.
• Krafitg infeksjon: tilbakeholdt etterbyrd, livmorbetennelse, brysthinnebetennelse, sepsis, endotoksemi.
• Cushing syndrom: forstyrrelse i endokrin funksjon: overproduksjon av kortisol.
• Insulin resistens på grunn av underliggende metabolske forstyrrelser.
• Langvarig overbelastning av et bein pga halthet på det andre kan gi forfangenhet.

Symptomer:

Forfangenhet kan deles inn i akutt forfangehet og kronisk forfangenhet. Forfangenhet rammer oftest frembein, men kan ramme alle fire bein eller kun bakbein.
Akutt forfangenhet: pulsering, varme i hoven, skifter vekten mellom frembeinene, halthet: sees spesielt når hesten skal vende, smerte ved bruk at visiteringstang i tåa, forsøker å flytte vekten over på bakbeina, graver ned beina i strøet i boksen, ligger nede lengre enn normalt.
Kronisk forfangenhet: er en forlengelse av den akutte formen. Endring i hovveksten, ringene på hovveggen buer nedover i bakkant av hoven, blir raskt lang i tåa, forflytting av den hvite linje inni sålen.

Undersøkelse:

• Grundig undersøkelse av hoven: pulasjon, varme, visitering.
• Røntgen: se etter evt rotasjon eller senkning av hovbeinet.
• Lokalanestesi: legge en bedøvelse for å se om hesten blir haltfri.
• Digtalt venogram: sprøyte inn kontrastvæske i blodkar ovenfor hoven for å se hvordan blodet fordeler seg i blodkarnettverket inni lamellene.
• Avklare eventuelle underliggende årsaker.

Behandling:

• Behandle eventuell underliggende årsak.
• Hovstell: passe på at den ikke blir lang i tåa, ulik hovtrimming avhengig av om det er rotasjon eller senking av hovbeinet. Det er viktig å ta røntgenbilder før korrigering med hovbeskjæring.
• Spesialskoing.
• Godt med strø i boksen, minimum 20-30 cm.
• I akutt fase: bokshvile frem til hesten ikke er halt lengre.
• I alvorlige tilfeller kan avlivning være nødvendig.
• Endring i fôring: ikke kraftfôr, ikke ut på kraftig gressbeite, næringsfattig høy: 1-1,5 % av kroppsvekt i høy. Husk tilskudd med vitaminer og mineraler.
• Fôrtilskudd: biotin, metionin.
• Passe på vekten da overvekt vil bli en ekstra belastning på beinene og er en risikofaktor for utvikling av forfangenhet.
• Kirurgi: kutte dype bøyesene for å minske dens trekk i hovbeinet og dermed redusere senking av hovbeinet.

Prognose:
Det er vanskelig å anslå prognosen, den varierer fra hvert tilfelle. Graden av rotasjon av hovbeinet eller senkning påvirker prognosen. Hvor godt hesten svarer på behandling er viktig. Men en hest som har vært forfangen vil alltid være mer utsatt for å få forfangenhet igjen.


12 kommentarer til “Forfangenhet”


  1. Jørgen Midtlyng sier:

    June 28th, 2010 17:30

    Hei og takk for et fint innlegg om forfangenhet. En liten kommentar bare til formuleringen om at lamellene er opphengsystem hovbeinet inne i hovkapselen. Det kan oppfattes feil. Hovbeinet henger vel ikke i lamellene fra naturens side, men understøttes først og fremst av sålen. Vurder om det kan vektlegges mer i artikkelen. Dere kan også vurdere effekter ved den “kroniske” deformasjonen av hovkapselen som man får når hoveggen blir for lang (pga ufysiologiske beslag eller mangelfullt barfotstell), og hvordan dette kompliserer sykdomsbildet ved forfangenhet. Poenget mitt her er at registeret for lindrende tiltak vil bli bedre dersom dere også hensyntar funksjonen til sålevevet og understreker hvordan lang tå generelt kompliserer bildet. På den måten kan hver enkelt hesteier lett gjøre hoven bedre i stand til å takle de mest vanlige formene for forfangenhet. Bakgrunnen min er hesteier og hovslager med høyere grad innen medisinsk fysikk. Er over middels interessert i hestens biomekanikk og nedre del av hestebeinet.


  2. admin sier:

    June 30th, 2010 14:01

    Takk for innspill. Artikkelen er først og fremst ment som en enkel innføring i forfangenhet for hesteeiere som ikke er hovslagere, og dermed ikke den samme kunnskapen som dere sitter på. Hovbeinet henger i lamellene, uten lamellene sitt “borrelås” system vil hovbeinet synke ned. Sålen, lærhuden og fettputen bak i balleområdet vil såklart støtte hovbeinet under ifra. Lang tå vil alltid være en belastning for hesters høver og tåledd, og skal derfor motstrebes med korrekt skoing og hovstell. Forfangne hester har oftere lettere for å bli lang på tåa og trenger derfor regelmessig oppfølging med hovstell og røntgenbilder for å se at de blir korrigert riktig.


  3. Jørgen Midtlyng sier:

    July 3rd, 2010 22:31

    Hei igjen og takk for svar. Hovens arkitektur og fysiologiske egenskaper er et veldig stort tema som vi ikke kommer til bunns i her, men jeg har ikke klart å finne dokumenterte og pålitelige studier som støtter forestillingen om at hovbeinet henger i lamellene. Så vidt jeg vet bygger dagens oppfatning blant veterinærer og hovslagere bl.a. på Hunters observasjon 1895, senere støttet av Dr. McGrady. Ingen av disse to underbygger forestillingen med vitenskapelig pålitelig dokumentasjon – ingen som jeg kjenner til i alle fall. Hvis dere har andre kilder å vise til er jeg veldig taknemlig for tips. Men, poenget med dette innlegget er at artikkelen laminitt er nyttig for den jevne hesteier, kanskje med unntak av dette punktet om oppheng, og kanskje jeg kunne ønsket litt mer om kroniske og subkliniske tilstander ifm ufysiologisk skoing og deformasjon av hovkapselen. Jeg vil også utfordre dere til å lage en tråd om hovens arkitektur og funksjon under kategorien om bevegelsessystemet. Det er kjempeinteressant med tanke på alle plager vi opplever i nedre del av hestebeinet, spesielt innen løps- og sprangdisiplinene. Mvh/J


  4. admin sier:

    July 6th, 2010 11:52

    Takk for innspill. Skal se om vi får til å lage artikler om hovens arkitektur og funksjon snart. Bra forfangenhet er et engasjerende tema.


  5. Tonje Askeland sier:

    July 21st, 2010 22:52

    Hei,

    interessant artikkel.

    Det jeg stusser litt på er at dere skriver at man må foreta spesialskoing. Nyere forskning bla gjort av Chris Politt og Michael Westberg viser nemlig at behandling av forfangenhet barfot har vist best resultater på sikt.

    Å kutte den dype bøyesena er etter min mening, gammel, forkastet forskning. Det er ikke den dype bøyesena som gjør at hovbeinet roterer. Det som er sant, er at den dype bøyesena har en viktig funksjon for hestens vedkommende, så hvis den kuttes, påføres også en seneskade i tillegg til nåværende forfangenhet. Men stemmer det?

    Jeg er stortsett enig i det som står i artikkelen, altså. Det er bare de to-tre tingene der jeg stusser litt på, fordi det er så store uenigheter rundt det pdd. Og det er vanskelig å vite hva man skal forholde seg til som hesteeier, hovslager og veterinær når forfangenheten er ett faktum. Når man står ovenfor en så stor utfordring, tar man ofte det første og beste rådet man får. Og når det ikke virker, kan det gå fryktelig galt med hesten.

    Mvh Tonje 😉


  6. admin sier:

    July 22nd, 2010 07:43

    Forfangenhet er et mye omdiskutert tema med mange forskjellige meninger. Dette gjør det vanskelig å finne en “løsning” til problemet. Men ofte er det noe sannhet i flere teorier. Dette kan være frusterende for hesteeier, hovslager og veterinærer.
    Når det gjelder skoing kan hesten godt gå barfot. Det som er viktig uansett er at hesten får god hovpleie og hindres fra å bli for lang på tåa.
    Kutting av den dype bøyesenen er et absolutt siste alternativ. Løsningen mellom lamellene og basalmembranen er det som tillater at hovbeinet roterer, men draget fra den dype bøyesene er med på å trekke hovbeinet bakover. Hvis den dype bøyesene kuttes vil det bli en skade i denne og en større belastning pålegges den overflatiske bøyesene og gaffelbåndet. Så det er ikke noe man gjør uten å tenke seg nøye gjennom.


  7. Rannveig Dirdal sier:

    July 22nd, 2010 14:13

    Hei
    Tusen takk for flott artikkel om et uhyre viktig emne. Kunne bare tenkt meg at dere la til at behandlingen ikke bare innebærer å ta inn tåen, men også få ned draktene for å få hovbeinet med mulig naturlig stilling. Diskutabelt er det også om det er hovbeinet som roterer eller hovkapselen. Når lamellene ikke lenger klarer å holde på hovkapselen vil det utvendige trykket fra hestens vekt m.m. dra hovkapselen bort fra hovbeinet. Vi ser da en lang tå… samtidig vokser draktene med god lamell forbindelse og bli høye samt dratt inn under hoven på grunn av strekket i tåen. Hovkapselen er ikke særlig flesibel. Draktene vokser ikke raskere enn tåen som mange trer, det er bare tåen som vokser en lang omvei der hvor hovbeinet mister taket på hovkapselen. I min behandling av forfangne hester avlastet tåen kraftig, overrullingen legges så nær normalen som mulig, samt draktene senkes så mye som mulig, max til 30. Men hva jeg gjør med hoven har lite å si iforhold til det eieren må ta tak i for å få hesten frisk. Vanligst kommer forfangenhet pga “carbooverload”. Da er det opp til eieren å legge om kostholdet og få hesten frisk. Hovslager og veterinærs jobb dekker bare 10% av hestens behov for hjelp. de resterende 90% må eieren stå for selv.

    Igjen en flott og viktig artikkel! Vi kan aldri få nok fokus på forfangenhet!


  8. Tonje Askeland sier:

    July 22nd, 2010 15:11

    Hei, Admin.

    Jeg syns da det er viktig å påpeke at en mulighet er å holde hesten uten sko. For det er faktisk slik at mange veterinærer og også hovslagere per i dag mener at sko er den eneste muligheten for å få hester friske. En ting jeg ikke kan forstå, det er logikken i å sko en forfangen hest. På Bjerke trodde jeg man var oppdatert i større grad på diverse behandlingsmetoder når det gjelder forfangenhet.

    For jo, jeg mener denne artikkelen kan være villedende på den gjengse hobbyhesteier uten kunnskap om høver osv. Derfor burde det stått mer inngående hvilke behandlingsmetoder man kan benytte seg av. Jeg vet hvor lett det er å ta det første og beste alternativet når hesten er så syk at den nesten ikke greier å komme seg ut av boksen. I ettertid skulle man derimot ofte ønske at man valgte annerledes.

    Når dere skriver å kutte den lange tåa, vil det si å bare kutte tå? Hva med resten av hoven? Er det slik at en hest med høye drakter har lettere for å få rotasjon på hovbeinet enn en hest med lave drakter? Kunne dere laga en egen artikken om hvordan dere vil behandle en hest med kronisk forfangenhet(type hester som har vært forfangne i flere år, med endringer i hovveggen som følge av dette)? Det hadde vært superinteressant! Det hadde også vært supert med en artikkel om hvordan man skor/trimmer en slik hest!

    Behandlingsmetodene er nemlig like viktige som årsakene til at forfangenheten oppstod i utgp.

    Er enig med Rannveig Dirdal her og, det er fôringen som må endres. Det er kun fôringen som kan få en hest som er forfangen på grunn av fôrforgiftning frisk igjen. Man kan spikke aldri så mye på hoven, men hesten blir ikke bra så lenge den får akkurat samme maten som den fikk før den ble forfangen (om det var maten som gjorde den forfangen).

    Hvordan gjør dere når dere kutter den dype bøyesena? Hender det ofte at dere må avlive hesten etterpå? Hvordan er overlevelsesprosenten?

    Mvh Tonje :)


  9. admin sier:

    July 22nd, 2010 15:23

    Veldig enig i at eierene har mye å si i behandlingen av en forfangen hest. Det vil være en mye større belastning for hesten å være overvektig samtidig som den er forfangen. Endring av kosthold, trening og skoing er alle viktige hjelpemidler for å få en forfangen hest komfortabel.
    Det er riktig som du sier at draktene skal senkes. Dette gjelder kronisk forfangne hester der man gradvis skal jobbe seg tilbake til en normal hovbeinsstilling inni hovkapselen. I den akutte fasen skal ikke draktene senkes da dette vil øke draget ifra den dype bøyesene. Men etterhvert som den akutte fasen er over og man går over i kronisk stadie skal man gradvis senke draktene. Det er viktig at dette gjøres over tid slik at det ikke blir for stort strekk i bøyesenen men at denne klarer å tøye seg etter.


  10. admin sier:

    July 22nd, 2010 15:27

    Tror vi nesten aldri har kuttet den dype bøyesenen på en forfangen hest da dette er et veldig drastisk tiltak.
    Skal prøve å komme tilbake med en mer utfyllende artikkel om behandling av kronisk forfangenhet.


  11. Rannveig Dirdal sier:

    July 22nd, 2010 22:00

    Trodde ikke den dype bøyesena hadde noe å si uten at hele hovbeinet var løsnet. Jeg har senket drakter hos akutte hester også, og vi har da klart å hindre hesten i å gå inn i en alvorlig kronisk fase da hovbeinet ble stabilisert med bakkeplan. Flere av disse ble friskmeldt etter noen mnd. Men om det er snakk om hest hvor alt blir flerret fra hverandre og det ikke blir oppdaget tidssnok, kan nok den dype bøyesenen få en viss rolle. Men en akutt fase oppstår raskt og jeg ser igrunnen ingen grunn til å la hesten ha høye drakter og en bøyesen som er for slakk. Da vil koden synke og der vil bli en sleng på senen som vil slite på senefestene og hovsenebeinet. Men såvidt jeg har forstått på de fremstre forskerne eks.Chris Pollit har gått mer eller mindre bort fra problemstillingen til den dype bøyesenen. Har dere noen kontakt med Christopher Pollit? Kunne hatt stort utbytte av å få følge med på den fantastiske forskningen hans:-)


  12. Siv Ørnvall sier:

    January 7th, 2012 11:15

    De har garantert kontakt med Pollitt. Han har jo vært i Norge flere turer, så en eller flere på Bjerke har nok fulgt med i timen og vært på plass. Og så har vi jo dette fantastiske internettet som gjør at dialog er svært lett, tvers over kloden.
    Uansett så har jo ikke Pollitt heller kommet frem til ett klart svar på hva eller hvordan.

    Det viktigste ved behandling på en forfangen hest er ikke å fremheve egne løsninger som de riktige, men å være åpen for å skifte retning om det man gjør ikke bedrer hestens situasjon. Det være seg om man er veterinær eller hovslager.


Skriv en kommentar