FØLLING

April 5th, 2011

I god tid før følling bør du forberede deg på selve føllingen. Finne ut hvor hoppen skal følle, hvordan hun skal overvåkes, vite hvordan en normal fødsel foreløper, samt tegn på om fødselen er unormal slik at du vet når du må tilkalle hjelp fra veterinær/ eventuelt annen kyndig person og vite hvem du skal kontakte (ofte liten tid å gå på).

Hvor skal hoppen følle

Har man ikke mulighet til å følge opp hoppen når det nærmer seg fødsel eller ikke har egnede forhold, bør hoppen flyttes til det stedet hun skal følle minst 1 måned før følling slik at hun får produsert antistoffer mot patogener (bakterier, virus og lignende) i det nye miljøet som hun da overfører til føllet via råmelken. Følling kan foregå både ute og inne, men hoppen bør uansett overvåkes.  Velger en å la hoppen følle ute, må man tenke på temperatur og værforhold. Underlaget bør bestå av gress da dette er mye renere enn jord/grus. Hvis hoppen skal følle ute, så er ofte området større og overvåke, samt at lyset er dårligere.  Hindringer som gjerder, bekker kan få fatale konsekvenser for føllet, da hoppen ofte vil legge seg i nærheten av ”naturlig avsperring” mot andre farer. Ved behov for fødselshjelp er det ofte også lengre vei til vask, lys og lignende

De fleste har hoppene inne om natten i perioden før følling. Hoppa bør ha en føllingsboks, minimum 4×4 meter. Denne strøs med et tykt lag flis, samt dekkes av et lag med støvfri halm når fødselen nærmer seg.  Noen oppdrettere prøver å få hoppene til å følle på dagtid ved å ha faste rutiner på at det i løpet av dagen og/eller kvelden er flere timer der hestene står uforstyrret i boksene sine. Det er viktig å begynne med disse rutinene i flere uker før følling slik at hoppen kan føle seg sikker på at hun kan følle ”uforstyrret”.

 

Tegn på at hoppa nærmer seg følling

De fleste hoppene begynner vanligvis å sette jur de siste 2-3 ukene før følling, men noen hopper utvikler ikke jur før de siste dagene før følling. Hos de fleste vil det dannes vokspropper på tuppen av spenene like før følling, men noen danner vokspropper flere uker før eller ikke i det hele tatt. Hoppene kan få noe slappere muskulatur/ligament i bakparten og rundt haleroten, synke noe ned i buken og få en forlenging av det utvendige kjønnsorgan. Det er ikke alltid så lett å forutsi når hoppa vil følle. De fleste føller om natten mellom klokken 19.00 og 07.00 (86 %), og med størst forekomst mellom kl 22 og 23. Det er derfor viktig at hoppen overvåkes på en eller flere måter.

Overvåkning med kamera slik at du kan se hoppen enten på tv eller dataskjermen er den mest sikre overvåkningsmetoden, foruten om å bo i stallen. Det kan være behov for å montere et nattlys for å få et godt bilde om natten. Ulempen med kameraovervåkning er at det krever at du holder deg våken. Kameraovervåking kan med fordel kombineres med annen form for monitorering. På denne måten kan du raskt ta en titt på skjermen når en av de andre detektorene går av og se om det er nødvendig å gå ut.

Detektorer som registrerer når hoppa legger seg ned, finnes i forskjellige typer.  Noen er laget for å festes på boksveggene, mens andre festes på hoppen. Noen hopper legger seg ikke ned i det hele tatt og detektorer som festes på hoppen kan potensielt falle av eller forflytte seg.

Svettedetektorer kan festes på hoppen. Ikke alle hopper svetter nok til å gi utslag, men de fleste typene kan stilles inn på forskjellig følsomhet. Noen hopper kan svette litt til og fra i dagene før følling og derfor gi falsk alarm.

Kalsiuminnholdet i råmelka øker de siste dagene av drektigheten. Det finnes teststrimler som kun trenger et par dråper melk for å registrere kalsiummengden. Testen er ikke 100 % sikker da det kan være store individuelle variasjoner, men kan være til god hjelp. Ved positiv test vil de fleste hoppene følle innenfor de neste tre dagene.

Det finnes en detektor (foalert) som sys fast på hver side av åpningen til det ytre kjønnsorganet. Når fødselsveiene åpner seg vil en magnet løsne, slik at det blir sendt et signal videre til en mottaker som igjen sender beskjed via mobil eller personsøker. Detektoren sys på av en veterinær, en til to uker før forventet følling. Hvis hoppen har hatt en caslickprosedyre (”sydd igjen bak”), kan veterinæren åpne denne samtidig (setter lokalbedøvelse). Sårkantene holdes da fuktige med vaselin slik at sårkantene ikke gror sammen igjen. Ulempen med detektoren er at noen hopper mister denne før følling, føller hoppen utendørs må en passe på at hoppa ikke kan bevege seg lengre unna enn rekkevidden på transmittoren og at om føllet ligger galt, for eksempel på tvers med ryggen mot fødselskanalen er det ikke sikkert at magneten vil løsne.

Oppblokkingsstadiet

Det kan være vanskelig å tidfeste akkurat når oppblokkingstadiet begynner. Hoppa kan være rastløs, gå rundt i boksen sin, legge og reise seg, titte seg bakover, svette, skrape med frambena, brette opp overleppa, vifte med halen, bite seg i siden og skifte vekt fra det ene til det andre bakbenet.  Dette varierer fra hoppe til hoppe. Symptomene er forårsaket av mindre kontraksjoner i livmormuskulaturen og at føllet roteres slik at det ligger riktig for fødselen med framben og hodet inn mot fødselsveiene. Hoppa bør nå klargjøres for fødsel. Jur og området rundt ytre kjønnsåpning og anus vaskes med mild såpe og lunkent vann, og tørkes med et rent håndkle. Halen bandasjeres. Boksen bør strøs med ren og støvfri halm, om ikke dette allerede er gjort. Så er det viktig å sørge for at hoppen blir videre overvåket, men allikevel blir minst mulig forstyrret. Hopper som er sydd igjen bak, kan åpnes opp hvis ikke dette er gjort allerede eller det kan gjøres under fødselen (men da er det viktig at noen er tilstedet slik at ikke det blir stygge skader på utvendige kjønnsorgan fordi man kom for sent).

Utpressingsstadiet

Utpressingsstadiet begynner med at ”vannet går”. Det vil si at den ytre fosterhinnen brister (chorionallantois). Under dette stadiet vil også bakparten til føllet venne seg opp. En del vil reise og legge seg, evt rulle seg – dette for å få føllet i normal posisjon. Når føllet kommer inn i fødselsveiene blir oxytocin frigjort. Dette hormonet stimulerer til kontraksjoner av livmor og bukmuskulatur. Når føllets hode og skulderparti kommer inn i bekkenhulen settes de kraftigste veene inn. Det er på dette tidspunkt at den indre fosterhinnen (amnion) brister. Fem til ti minutter etter at vannet har gått, bør føllet som dekkes av den indre fosterhinnen komme tilsyne. Først vil en framhov komme til syne, deretter begge framhøvene (med sålen vendt nedover) og like etter mulen til føllet.  Mange hopper vil legge og reise seg på dette stadiet. Selv om hopper kan følle stående, vil de fleste legge seg ned. Fødselshjelp ved en normal fødsel bør kun bestå av milde drag i føllets framben synkront med hoppas kontraksjoner, åpning av fosterhinner slik at føllet får puste og fjerning av slim fra føllets nesebor. Hvis noe tyder på at ting ikke foregår som normalt, føllet ligger galt, placenta har begynt å løsne og lignende så ring veterinæren med en gang.  Fødselshjelp er akutt praksis!!

Utpressing av føllet tar vanligvis mindre enn ti minutter.  Etter at føllets hofteparti har passert bekkenet, vil hoppen ofte ligge og hvile seg i 15 -20 min. Vær nå forsiktig med å forstyrre hoppe og føll, da brå bevegelser kan føre til at navlestrengen ryker. Navlestrengen bør være inntakt i flere minutter etter fødsel slik at blod fra placenta kan komme over i føllet, kan dreie seg om 1 – 1,5 l blod. Normalt vil navlestrengen ryke når hoppen reiser seg eller føllet begynner å røre seg. Hvis det blør fra navlestrengen holder det som regel at man klemmer navlestrengen sammen med fingrene (hanske/ ren hånd). Det bør ikke festes noe på navlestrengen, da dette kan øke risikoen for infeksjon. Navlestrengen er en potensiell inngang for bakterier, og bør behandles for å redusere bakteriekontaminasjon inntil den har lukket seg/tørket inn. 0,5 % løsning med klorhexidin (gjerne klorhexidinsprit, da kirurgisk sprit hjelper til med å tørke ut navlestrengen) har i undersøkelser vist seg å være mer effektiv til å redusere antall bakterier og lengst effektiv, sammenlignet med jodløsninger i forskjellige konsentrasjoner. Alternativt kan en fortynnet jodløsning brukes (1 ml/1 l vann).

Hvis fosterhinnene(placenta) løsner fra livmorveggen før eller under følling blir det kalt fortidlig placentaløsning.  Placenta er rød og fløyelsaktig på den siden som er ut mot livmorveggen. Ved fortidlig løsning vil en rød pose komme tilsyne og vannet vil ikke gå. Dette betyr at placenta er delvis eller helt løsnet fra livmoren, slik at den følger med føllet i stedet for å fortsette å supplere føllet med oksygenrikt blod. Dette er derfor en svært alvorlig situasjon hvor det er viktig og holde hodet kaldt og få føllet ut så effektivt som mulig, da føllet raskt kan bli oksygenfattig. Veterinæren vil åpne fosterhinnene og undersøke om føllet ligger riktig. Gjør det ikke det, må veterinæren ta hendene inn og reposisjonere føllet. Føllet må komme ut så raskt som mulig, men det betyr ikke at det skal gjøres brutalt. Så snart nesen til føllet kommer tilsynet, må fosterhinner og væske fjernes fra føllets nesebor slik at føllet kan begynne å puste.  Det er ikke uvanlig at disse føllene kan være noe slappe og ha vanskelig for å puste etter fødsel.  Føllet kan legges på siden, for å så løfte bakparten opp slik at hodet henger ned slik at eventuell væske i luftveier og lunger kan renne ut. Etterpå bør føllet legges i brystleie og tørkes raskt med håndkle/tørr halm for å stimulere respirasjon og få opp temperaturen.

Etterbyrdsstadiet

Etterbyrdstadiet består av at etterbyrden støtes ut og at livmoren trekker seg sammen (involusjon). Når hoppen står vil deler av etterbyrden henge ut av de ytre kjønnsorganene. Etterbyrden bør knytes opp slik at den ikke ryker i biter ved at hoppen tråkker den i stykker. Det må ikke festes noe i etterbyrden eller dras i den, da dette kan føre til at den ryker og at rester blir liggende igjen i livmoren. Etterbyrden vil normalt komme mellom en halvtime og 3 timer etter fødsel. Tar det lengre tid enn dette, så må veterinær kontaktes.

  Oppblokkingsfasen Utdrivningsfasen

Etterbyrdsfasen

Normalt Under 4 timer 10-20 minutter 0,5 til 3 timer
Bekymringsfullt  Over 4 timer 20-30 minutter 3 til 6 timer
Unormalt Over 4 timer Over 30 minutter Over 6 timer

 Undersøkelse av etterbyrden

Etterbyrden bør sjekkes slik at man ser om den er inntakt og at den ikke ser unormal ut. I tillegg bør den veies. Det er spesielt viktig å sjekke at hornene er inntakt, da det ofte er her det kan sitte igjen biter inne i livmoren. Hvis etterbyrden ikke har kommet ut hel, kan alvorlige komplikasjoner som blant annet metritt (infeksjon eller betennelse i livmor), endotoxemi (toxiner/giftstoffer over i blodet) og forfangenhet oppstå. Hos fullblodshester veier etterbyrden mellom 5,6 til 6,3 kg, og hos ponnier 2,2 til 2,6 kg. Hvis hoppen har abortert på et sent stadium, er det ekstra viktig å undersøke etterbyrd og foster, og eventuelt ta ut prøver. Da kan man kanskje finne ut grunnen til at hoppen har kastet.

Den indre fosterhinnen kalles for amnion. Denne er blåhvit, gjennomskinnelig og har krøllete blodårer på overflaten. Amnion fester til navlestrengen. Navlestrengen skal ha en lik diameter hele veien, er stort sett mellom 36 og 80 cm lang. Navlestrengen inneholder 3 blodårer (to arterier og en vene)og urachus (føllets ”urinrør” under fosterlivet). Navlestrengen skal ha et mildt spiralutseende. Kraftig tvinning kan sees ved det vi kaller en navlestrengtorsjon.

Den ytre fosterhinnen består av to hinner (allantois og chorion). Derfor må denne undersøkes på begge sider. Overflaten til allantois er glatt, ser hvitaktig ut og har blodårer under en tynn, gjennomsiktig membran. Chorion er den delen som har vært festet til hoppas livmor. Overflaten er rød med et fløyelsaktig utseende. Det er lett og identifisere i hvilket horn fosteret har ligget etter størrelsen på hornene. En ujevn rødfarge kan være normalt etter blødninger i forbindelse med fødsel, men kan også oppstå ved en placentitt (betennelse i fosterhinnene). Ved en placentitt vil ofte chorion i tillegg være fortykket og ødematøs.

På noen større stutterier slipper de ut hoppen en kort tur alene når det er gått 4-12 timer etter fødsel. Hoppen vil da ofte løpe litt frem og tilbake når føllet ikke er med, og dette er med på å hjelpe til med renselsesprosessen.

De første timene etter fødsel

I løpet av føllets første minutter vil det ha en sugerefleks, de kan til og med strekke ut tungen å suge luft. De fleste føll vil komme seg på bena i løpet av en times tid. Ponniføll er ofte raskere på bena, ca 30 min, mens større raser kan bruke opp i 1,5 time.  Føllet står med brede ben og dårlig koordinasjon til å begynne med, men dette kommer seg raskt og føllet vil begynne å lete etter juret. Ponniføll kommer også raskere i gang med å die, og noen dier allerede etter noen minutter etter at de har reist seg. Føll som ikke har diet innen tre timer regnes som unormale. Når føll først har vært oppe og diet, vil det ofte die hoppen flere ganger i timen den første uken. Føll som blir liggende å sove i lengre perioder uten avbrudd for å die de første dagene er unormale.

Den første urinering skjer vanligvis mellom seks til ti timer etter at føllet er født. Hingsteføll urinerer nærmere 6 timer og hoppeføll nærmere 10 timer. Siden føllet drikker store mengder melk, vil det produseres store mengder, tynn urin. Dette vil utgjøre rundt 7,4 liter per dag hos et 50 kg føll (den første uken). Hvis en ikke ser føllet urinere innen ti timer eller kun små mengder, bør veterinær tilkalles da det kan ha en urinblæreruptur.

Tarmbeket (mekonium) er den første helt mørke avføringen til føllet. Mekonium består av fostervæske, døde celler og sekresjoner fra tarmkanalen og ligger i bakerste del av tykktarmen og i rektum. Mekonium skal normalt passere mellom 2 og 12 timer etter fødsel.  Når det kommer lys avføring (melkeavføring) så har mekoniumet passert.  Ved mekoniumsforstoppelse vil føllet ofte bli urolig, vifte i halen, få kolikksymptomer og/eller stille seg opp som for å tisse (forstoppelsen ligger ofte over blæra). Veterinær må da kontaktes.

Råmelk/kolostrum

Føllet er immunt naivt og er avhengig av tilførsel av antistoffer fra moren via råmelken. Råmelka skal være gul, tykk og litt klissete/seig. Antistoffer består av forskjellige typer immunoglobuliner (IgG, IgA og IgM). Jurkjertlene produserer ikke IgG selv, men under hormonell påvirkning de siste 2-3 ukene før fødsel blir IgG fra hoppas blod overført til jurkjertlene. Det kan i denne perioden sees et fall i hoppas totalprotein. IgA blir syntetisert i selve juret og fortsettes og produseres så lenge hoppa produserer melk. IgA virker lokalt i tarmen, men blir ikke tatt opp over i blodet slik som IgG.  Spesialiserte celler i tynntarmsslimhinnen vil de første timene av føllets liv aktivt ta opp større molekyler, deriblant antistoffer.  Molekylene går videre over i lymfen og deretter over i blodet.  Dette opptaket over tarmen er best de første 6 timene etter fødsel, og det er derfor ekstremt viktig at føllet får i seg råmelk i denne perioden. Undersøkelser viser at opptaket er mye bedre hvis føllet selv suger melk fra moren, enn hvis føllet må fôres med flaske eller med sonde. Et føll på ca 50 kg vil trenge minimum 3,3 l med råmelk av god kvalitet i løpet av de første 12 timene, mer om kvaliteten ikke er god. 24 timer etter fødsel produserer hoppen kun vanlig melk. I og med at råmelka bare blir produsert en begrenset tid, vil lekkasje av melk før fødsel kunne føre til at føllet ikke får i seg nok råmelk. Hos føll etter disse hoppene bør det gis råmelk fra en annen hoppe i tillegg (f.eks nedfryst), og antistoffnivået bør måles dagen etter fødsel slik at mangel kan plukkes opp og behandles.

Kvaliteten på råmelken bør sjekkes. Dette kan gjøres med et sukker refraktometer (f. eks et Brix 0-50 % sugar refractometer). Ved avlesning mellom 20 til 30 % er råmelka av brukbar kvalitet, mens over 30 % indikerer svært god kvalitet. Kolostrometer kan også brukes.  

Måling av antistoffnivå i blodet tolv timer etter at føllet er født bør gjøres hos alle føll hvor en ikke vet at føllet har fått i seg nok råmelk av god kvalitet, eller hvis en har hatt flere føll med infeksjoner tidligere. Slik kan man plukke opp føll hvor nivået er for lavt og tilføre disse plasma (cellefrie delen av blodet).  Plasma kan tilføres med sonde om føllet er under 24t gammelt eller direkte i blodet om det er eldre. På mange større stutterier måles antistoffmengden i blodet rutinemessig, og noen stutterier gir plasma intravenøst dagen uansett.  Antistofftester kan gjøres på stallen og en får svar på stedet.

Føll som virker slappe (normalt livlige), sover mer enn normalt (skal være lette å vekke), drikker lite eller har for høy eller lav temperatur bør undersøkes av veterinær. Dette fordi føll har små reserver å gå på og raskt kan bli veldig dårlige.

  Brystleie Sugerefleks Tid før føllet står Tid før føllet dier
Normalt 5 minutter 5 til 10 minutter Under 1 time Under 2 timer
Bekymringsfullt 5-10 minutter 10 til 15 minutter 1 til 2 timer 3 til 4 timer
Unormalt Over 10 minutter Over 15 minutter Over 2 timer Over 4 timer

 

  Hjertefrekvens Respirasjonsfrekvens Temperatur
Ved fødsel 60 – 80 Gisper 37 – 39
0 – 2 timer 120 – 150 40 – 60 37 – 39
12 timer 80 – 120 30 – 40 37 – 39
24 timer 80 – 100 30 – 35 37 – 39

 

 



Skriv en kommentar