Arkiv for ‘Uncategorized’ kategorien


Mulig oppklaring av årsaken til smittsom febersykdom hos hester vinteren 2014/2015

March 16th, 2015

Det har vært mye snakk om infeksjonssykdommen som har spredd seg i Norge siden høsten 2014, både herpesvirus og influensa virus har blitt nevnt som mulig årsak.

Vi har fått tallrike henvendelser fra bekymrede hesteeiere med hester som er nedstemt, har feber og dårlig appetitt. Flere hester med alvorligere symptomer er blitt behandlet hos oss siden høsten 2014.

Flere prøver fra syke hester tyder på at symptomene er forårsaket av Equint Enteriskt Coronavirus. Ingen hester har testet positivt på verken influensa eller herpes.

Hyppige symptomer på Coronavirus infeksjon:

  •  Feber
  • Nedstemthet
  • Manglende appetitt
  • Forandring i avføringskonsistens
  • Milde kolikksymptomer
  • Lett ustøhet

Etter 1-4 dager er de fleste hestene symptomfrie mens noen hester blir sykere. Med riktig behandling er dødeligheten lav.

Viruset blir skilt ut med avføring og tatt opp gjennom munnen til hesten. Viruset påvirker hovedsakelig tynntarmen til hesten.  20-57% av hestene som kommer i kontakt med smitte blir syke. Det finnes foreløpig ingen vaksine mot Coronavirus for hest.

Diagnose/Behandling og forebygging:

Vår anbefaling er at ved mistanke om sykdom, ta kontakt med veterinær. Hesten bør behandles for symptomene den viser og det bør sendes avføringsprøver av syke hester til analyse for Coronavirus.

Hva gjør vi om det foreligger mistanke om utbrudd på stallen:

  • Hesten eller hestene som viser symptomer bør håndteres til slutt eller kun av bestemte personer (møkking, pussing osv. )
  • Hygienetiltak: Håndvask og skift av klær etter kontakt med syke hester
  • Daglig temperaturkontroll av alle hester på stallen. Hver hest bør ha eget termometer
  • Staller der det blir påvist Coronavirus bør redusere reising til et minimum de neste 21 dagene

“Kissing spines” – hva det er, diagnostikk og behandling

February 25th, 2015

Hva er «kissing spines»?

 

«Kissing spines» er et uttrykk mange ryttere har hørt om, men hva er det egentlig? For å forklare uttrykket trengs en nærmere forklaring av hvordan hestens rygg er bygget opp. Ryggen består av flere ryggvirvler som ligger inntil hverandre og danner en søyle. Mellom ryggvirvlene finnes det skiver som fungerer som små, støtdempende puter. Disse kalles naturlig nok for mellomvirvelskiver. Hver ryggvirvel har flere ryggtapper som stikker ut i ulike retninger. En av disse tappene er torntappen. Torntappen står vinkelrett på ryggvirvlene, nesten som et stakittgjerde. Det er disse du kan kjenne dersom du tar på toppen av hestens midtlinje. Dersom disse torntappene blir liggende for tett, kan de komme i kontakt med hverandre. Det kan skape problemer for hesten, men det er viktig å vite at mange hester kan ha «kissing spines» uten at de har noe særlig plager med det. Det som kan skje når to torntapper kommer i kontakt med hverandre, er at bevegelsen mellom de to beinbitene fører til irritasjon og betennelse. Resultatet kan bli forkalkninger i kontaktområdet. Irritasjon, betennelse og forkalkninger kan føre til smerte. «Kissing spines» oppstår oftest i brystregionen av ryggsøylen, altså under salleiet, men de kan også forekomme andre steder i ryggen.

Bildet viser torntappene på ryggsøylen til en hest.

Symptomer på at hesten din har «kissing spines» kan være nedsatt prestasjon, eksempelvis at spranghester hopper dårligere og at dressurhesten ikke lenger vil gå i bæring. Andre symptomer er at hesten halter, den misliker å bli salt på, den er øm i ryggen, den har lite bakbeinsaktivitet, den bukker når du rir eller at den rett og slett blir gretten.

 

For å stille diagnosen utfører veterinæren en undersøkelse for å vurdere hvorvidt hesten har vondt i ryggen eller om den eventuelt har et annet problem. Det kan legges lokalbedøvelse i området man mistenker er smertefullt og deretter vurderes responsen. Om lokalbedøvelsen eliminerer eller reduserer smerten, er det en indikasjon på at hesten har plager i området som ble bedøvet. Røntgen er et viktig hjelpemiddel i diagnostikken. Ved å ta røntgen av hestens rygg kan veterinæren vurdere avstanden mellom torntappene og om det er tegn på betennelse og forkalkninger i knoklene. Noen hester kan ha disse røntgenforandringene uten at de viser symptomer på ryggproblemer.

 

Et annet alternativ for å vurdere om hesten har et ryggproblem, er scintigrafi. Scintigrafi er et diagnostisk hjelpemiddel hvor hesten får sprøytet inn små mengder radioaktivt stoff i kroppen. Dette stoffet vil samle seg opp i knokler hvor det er mye aktivitet i beinvevet, eksempelvis ved en betennelse. Opptaket av radioaktivt stoff i knokler vil man kunne se ved hjelp av et spesialbygget kamera. Tilførselen av radioaktivt stoff medfører ikke plager for hesten, men det krever at den holdes isolert frem til stoffet er ute av kroppen igjen. Det gjøres av strålemessige hensyn. Isoleringen varer cirka et døgn. Scintigrafi er med andre ord noe som utføres på større klinikker med passende fasiliteter. Fordelen med å bruke scintigrafi er at en kan påvise forandringer i skjelettet før en klarer å oppdage det med røntgen. Ulempen er at scintigrafi krever at hesten må inn på egnede fasiliteter og trenger å stå i isolat en kort tid etter undersøkelsen.

 

For de hestene som trenger behandling for kissing spines, finnes det flere alternativer. Et alternativ er å sprøyte inn betennelsesdempende legemidler hvor hesten har vondt. Dette er en forholdsvis lettvint behandling og ofte noe veterinæren gjør som en førstelinjebehandling ved påvist eller mistenkt ryggsmerte. Ulempen er at effekten er kortvarig og mange hester vil få ryggsmerter igjen så snart den betennelsedempende virkningen forsvinner. Et annet alternativ er kirurgi. Kirurgen kan benytte flere metoder, avhengig av hestens behov. En metode går ut på å kutte båndene som holder torntappene sammen. På den måten kan ryggsmerten reduseres. Operasjonen utføres på stående hest, det vil si at man slipper å legge hesten i narkose. Det å legge en frisk hest i narkose er stort sett ukomplisert, men narkosen er en belastning for hesten og det vil alltid være en liten risiko for skade, eksempelvis under oppvåkning. Hesten får beroligende legemidler for å stå rolig under operasjonen og det legges lokalbedøvelse i ryggen slik at den ikke kjenner smerte. Fordelen med denne metoden er at man unngår narkose og tiden det tar før hesten kan settes i arbeid igjen blir kortere. En studie (Richard P.C Coomer et al.) viser at hester som får korrigert «kissing spines» ved hjelp av kirurgi sjeldnere får tilbakefall enn hester som kun behandles med betennelsesdempende legemidler.

 

Mistenker du at hesten din har et ryggproblem, ta kontakt med din veterinær. Symptomene på ryggproblemer varierer fra hest til hest og det finnes flere behandlingsalternativer. Veterinæren din kan hjelpe deg med å finne den beste løsningen til din hest.


Aksefeil hos føll

August 26th, 2013

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen føll blir født med, eller utvikler det vi i veterinærmedisinen kaller aksefeil. Det vil si at hestens bein er vinklet noe innover eller utover i forhold til en vertikal linje som går fra hestens albueledd og ned til bakken. Ofte er vinklingen sentrert rundt et ledd, og de vanligste aksefeilene er at beinet er vinklet utover ved framkneet eller hasen, eller vinklet innover ved kodeleddet. Man ser også føll som er vinklet utover ved framkneet, og samtidig innover ved framkodeleddet. Ofte kan man samtidig også se at beinet, inkludert hoven er rotert innover eller utover.

Aksefeil kan være medfødt eller ervervet. Medfødte aksefeil kan komme som følge av føllets leie i livmoren, placentitt, sykdommer hos hoppa, medfødte hormonforstyrrelser, tvillingdrektighet og for tidlig fødsel. Beinstilling regnes også for å være en egenskap med høy arvbarhet, slik at dersom hoppa eller hingsten har dårlig beinstilling, vil det være en relativt stor sjanse for at føllet får det samme.

Føllet kan utvikle aksefeil etter fødsel ved at det får en ujevn vekst i de lange rørknoklene slik at de for eksempel blir lengre på innsiden av beinet enn utsiden. Faktorer som påvirker denne veksten er blant annet overfôring og ubalansert ernæring, som for eksempel for mye sink eller for lite kobber. Skader i vekstsonen på knoklene kan forekomme ved overdreven mosjon, ved direkte traume, og som følge av betennelse eller infeksjon.

De fleste føll er født med en mild grad av utovervinklete frambein, og dette ansees for å være normalt. I tillegg vil hele beinet være rotert utover fra albuen. Ettersom føllet vokser til, får bredere brystkasse, og får styrket muskulatur og leddbånd, vil beina rette seg ut. Denne utviklingen holder gjerne på til føllet er ett år gammelt.

Det er viktig at føllet undersøkes av veterinær i løpet av de to første leveukene for å plukke opp feil i beinstilling, og kunne følge med på at disse retter seg som forventet. Spesielt viktig er det å følge opp for tidlig fødte føll. Føll med for stor grad av vinkling bør undersøkes med røntgenbilder. Her kan man finne ut hvor skjevheten sitter, og i noen tilfeller finne årsaken til aksefeilen. All korrigering av beinstilling, enten det skjer av seg selv, ved konservativ behandling, eller ved kirurgi, må skje før knokkelen hvor skjevheten sitter, er ferdig utvokst. Dette varierer avhengig av hvilken knokkel det er snakk om. Generelt sett bør en skjevhet rundt kodeleddet være ferdig behandlet før føllet er 4 måneder når pipeknokkelen er ferdig utvokst. Det vil si at man må i gangsette behandling så tidlig som mulig. Ved skjevheter rundt framknær har man noe bedre tid. Her er det to perioder med rask vekst; ved 4 måneders alder og ved 8-10 måneders alder. Det er i disse periodene eventuelle kirurgiske korrigeringer bør finne sted. Man bør ikke behandle føll kirurgisk med en mild til moderat (5-7 grader) utovervinklet beinstilling rundt framknær, før føllet er nærmere ett år gammelt. Dette er fordi en for tidlig behandling kan føre til at føllet utvikler en innovervinklet beinstilling i stedet. Konservativ behandling kan og bør imidlertid iverksettes med en gang det er diagnostisert aksefeil.

Av konservativ behandling finnes bokshvile, immobilisering (for eksempel gipsing eller spjelking), beskjæring av høver og lime-på sko. Av kirurgisk behandling har man veksthemmende behandling og vekststimulerende behandling. Det er også med hell forsøkt sjokkbølgebehandling av vekstsonen. Behandlingsvalg avhenger av grad av aksefeil og hvordan beinet utvikles over tid.

Stort sett har føll med aksefeil god prognose dersom behandling blir iverksatt i tide, og føllet ikke har noen store medfødte forandringer på knoklene i framknær eller haseledd.


Sykdommer forårsaket av flåttbitt

September 12th, 2012

Først litt info om flått: Det finnes ni arter flått i Norge. Det er skogflåtten som oftest som overfører sykdommer til hest. Skogflått finnes langs hele kysten sør for polarsirkelen, men med store lokale populasjonsvariasjoner. Den trives best i områder med blandingsskog og krattskog. Flåtten har tre utviklingsstadier: larve, nymfe og voksen. Det er mest nymfestadiet man finner på hester og mennesker.

Den mest kjente sykdommen som smitter gjennom flåttbitt er borreliose. Borreliose blir forårsaket av en bakterie som heter Borrelia burgdorferi. Flåttarter som overfører bakterien er skogflått og fuglefjellflått. Larven til flåtten suger blod av gnagere og fugler. Disse virker som vert for bakterien, det vil si at de har bakterien i seg, men ikke selv blir syke av denne. Ikke alle flått er bærere av bakterien.

Symptomene på borreliose hos hest er sporadisk halthet, kronisk vekttap, lav feber, forfangenhet, hevelse i ledd, muskelømhet, nevrologiske forstyrrelser og aborter. Symptomene på er velig uspesifikke og varierer fra hest til hest.

Det er svært vanskelig å stille en sikker diagnose på borreliose. Mange hester har vært i kontakt med denne bakterien uten å utvikle sykdommen. I Sverige har 16,8 % av hestebestanden antistoffer mot borreliose, bare en liten andel av disse hestene utvikler sykdommen. Antistoffene kan man påvise gjennom en blodprøve. Hesten blir ikke immun mot borreliose selv om den har hatt sykdommen tidligere.

Sykdommen har uspesifikke og varierende symptomer og mange hester har antistoffer i blodet uten å vise tegn på sykdom.  Behandlingen med antibiotika er langvarig og relativt kostbar, kan ha bivirkninger og kan også føre til bakteriell resistens mot denne typen antibiotika. Hvis man skal behandle, skal det bare gjøres når man har utelukket andre sykdommer med samme symptomer. I enkelte tilfeller kan man være så heldig at man kan påvise bakterien i en prøve av leddvæske, blod eller væske fra ryggmargskanalen.  Da er diagnosen sikker.

Det finnes ingen vaksinasjon mot borreliose for hester, men det blir for tiden forsket på en effektiv vaksine.

Anaplasmose eller equin granulosyttær ehrlichiose blir forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum. Hesten kan ha symptomer som feber, redusert appetitt, apati, små eller store blødninger på slimhinnene, hevelse under buken og ustøhet.

Diagnosen kan stilles gjennom en blodprøve der man i noen tilfeller kan se anaplasmer inne i visse celler. Dette er et bevis på sykdommen. Som ved borreliose er det mange friske hester om har antistoffer mot anaplasmer. Derfor er ikke en positiv antistofftest et bevis for at hesten har sykdommen. De fleste hester blir friske av seg selv. Noen hester trenger behandling med en virksom type antibiotika for å bli friske.

Det finnes andre sykdommer som smitter gjennom flåttbitt, for eksempel piroplasmose / theileriose. Denne sykdommen er forårsaket av Theileria equi  eller Babesia caballi. Den forekommer i varmere strøk som Syd-Europa, Midtøsten, Afrika og Mellom/Sør-Amerika.

Man kan forebygge smitte gjennom daglig stell av hesten og i tillegg ved å bruke preparater som beskytter mot flått. Ved bruk av slike preparater bør man være obs på eventuelle dopingfrister. Man kan forebygge borreliose ved å fjerne flått på hesten. Det tar nemlig vanligvis mer en 24 timer før flåtten overfører smitten til hesten.  Dessuten skal man unngå å la hauger med grener eller annet avfall ligge på beiter. Her kan flåtten søke tilflukt og formere seg, og små gangere kan oppholde seg i haugene og dermed gi flåtten et reservoar for borrelia smitte.


Sandkolikk

April 24th, 2012

 

Sandkolikk er en kolikkform som forekommer når hester har tilgang til paddocker, ridebaner eller andre områder med sandunderlag. I de siste årene har sandkolikk blitt stadig hyppigere i Norge. Dette henger antagelig sammen med at det blir benyttet mer sand som underlag i paddocker for at disse skal kunne brukes hele året. Opptaket av sand skjer gjennom fôring på bakken eller at hesten spiser sand selv, spesielt føll spiser gjerne sand hvis de får muligheten til dette.

Sanden blir transportert gjennom hestens mage og tynntarm og kan bli hengende i kolon, som er en del av tykktarmen.  Akkurat hvor i kolon sanden blir hengende, er avhengig av mengden og finhetsgraden på sanden. Noen hester greier å skille ut sanden selv, andre ikke. Hvis sanden ikke blir skilt ut, kommer det til en opphopning av sand i tykktarmen. Dette kan gi forskjellige symptomer.

Sanden kan irritere tarmoverflaten slik at det oppstår diaré. Eller den kan tilstoppe tarmen mer eller mindre fullstendig. Da kan ikke væske og gass passere det området i tarmen.  Tyngden av sanden og/eller trykket fra gass og væske som ligger foran denne blokkeringen, fører til kolikksmerter.

Symptomer ved sandkolikk er ikke forskjellige fra andre kolikker, men hos noen hester kan man finne sand i avføringen. Veterinæren kan av og til høre lyder sanden lager når han lytter på hestens tarm.

Hvis hesten lider av sandkolikk behandler veterinæren med et smertestillende medikament, med væske og avførende midler over en sonde til magesekken og ofte væske intravenøst i tillegg. Han kan også forsøke å gi psyllium over sonden. Psyllium blir også kalt loppefrøskall eller ispagulafrøskall. Dette er frøskallene til en plante som heter Plantago ovata. Psyllium skal stimulere motorikken i tarmen og klumpe sammen sanden slik at den blir transportert videre og ut av hesten.

Noen hester utvikler en svært alvorlig sandkolikk. Da er det fare for at det kan gå hull på tarmen. Årsakene til dette er både sandens vekt og at sanden irriterer tarmen og fører til betennelse. Da er det nødvendig å operere hesten.

Når en hest blir operert for sandkolikk forsøker kirurgen å åpne tarmen og å spyle ut sanden. I noen tilfeller er tarmen for full med sand, da er det ikke mulig å løfte denne ut av bukhulen slik at man kan åpne og spyle den. I slike tilfeller kan kirurgen forsøke å løse opp forstoppelsen med å spyle væske direkte inn i forstoppelsen og massere tarmen.

Hva man må gjøre hvis en av hestene på stallen har utviklet sandkolikk, er avhengig av om alle hestene går på samme underlag og av hvilke fôringsrutiner man har hatt. Hvis man vet at de andre hestene også har spist mye sand, kan man forsøke å forebygge en sandkolikk gjennom å fôre med et produkt som inneholder psyllium. Mange fôrprodusenter tilbyr produkter som inneholder dette.

Det viktigste er å hindre at hestene kan ta til seg sand. Til daglig skal man helst ikke fôre hestene på bakken i sandpaddocker.  Man kan bruke store bøtter eller høynett for å unngå at man får sand i fôret.

Hester som spiser jord og sand bør ikke gå i sandpaddock eller løse på ridebanen.


FØLLING

April 5th, 2011

I god tid før følling bør du forberede deg på selve føllingen. Finne ut hvor hoppen skal følle, hvordan hun skal overvåkes, vite hvordan en normal fødsel foreløper, samt tegn på om fødselen er unormal slik at du vet når du må tilkalle hjelp fra veterinær/ eventuelt annen kyndig person og vite hvem du skal kontakte (ofte liten tid å gå på).

Hvor skal hoppen følle

Har man ikke mulighet til å følge opp hoppen når det nærmer seg fødsel eller ikke har egnede forhold, bør hoppen flyttes til det stedet hun skal følle minst 1 måned før følling slik at hun får produsert antistoffer mot patogener (bakterier, virus og lignende) i det nye miljøet som hun da overfører til føllet via råmelken. Følling kan foregå både ute og inne, men hoppen bør uansett overvåkes.  Velger en å la hoppen følle ute, må man tenke på temperatur og værforhold. Underlaget bør bestå av gress da dette er mye renere enn jord/grus. Hvis hoppen skal følle ute, så er ofte området større og overvåke, samt at lyset er dårligere.  Hindringer som gjerder, bekker kan få fatale konsekvenser for føllet, da hoppen ofte vil legge seg i nærheten av ”naturlig avsperring” mot andre farer. Ved behov for fødselshjelp er det ofte også lengre vei til vask, lys og lignende

De fleste har hoppene inne om natten i perioden før følling. Hoppa bør ha en føllingsboks, minimum 4×4 meter. Denne strøs med et tykt lag flis, samt dekkes av et lag med støvfri halm når fødselen nærmer seg.  Noen oppdrettere prøver å få hoppene til å følle på dagtid ved å ha faste rutiner på at det i løpet av dagen og/eller kvelden er flere timer der hestene står uforstyrret i boksene sine. Det er viktig å begynne med disse rutinene i flere uker før følling slik at hoppen kan føle seg sikker på at hun kan følle ”uforstyrret”.

  Les mer »


Om virksomheten ved Rikstotoklinikken Bjerke

June 11th, 2010

I denne videoen forteller Fagsjef Lars O. Moen litt om virksomheten som utføres i vår bedrift, som omfatter Bjerke Dyrehospital, Momarkenklinikken og en ambulerende veterinærtjeneste.