Arkiv for ‘Respirasjonssystemet’ kategorien


“Astma” /recurrent airway obstruction/RAO

January 30th, 2012

”Astma” eller reccurent airway obstruction/RAO (tidligere kalt COPD) er en ganske vanlig tilstand hos hest i Norge. Den oppstår oftest hos voksne hester (10-15 år), men sees også hos yngre og eldre individer. Tilstanden oppstår fordi lungene kan reagere allergisk mot små partikler i luften (vanligvis støv og soppsporer). Reaksjonen fører til en inflammasjonstilstand i lungene, slik at luftveiene i lungene blir ”trangere” enn normalt. Dette skjer som følge av blant annet konstriksjon av bronkioler, slimproduksjon og infiltrasjon av celler. Hesten får dermed nedsatt prestasjon på grunn av dårligere oksygenopptak og kan i tillegg få kliniske symptomer som økt respirasjonsfrekvens i hvile, økt bruk av bukpressen i siste del i utpust, ”ulyder’” ved auskultasjon av lunger og luftrør, mild hoste i forbindelse med fôring og/eller under bruk og økt slimproduksjon. Ved kroniske tilfeller kan hesten utvikle en såkalt respirasjonsfure på grunn av økt bruk av bukmuskulatur ved utpust over lengre tid. Av og til ser vi også at hester kan få akutt pustebesvær i forbindelse med astma.

Symptomene kan i mange tilfeller være så typiske at en generell klinisk undersøkelse er nok for å stille diagnosen. En ser da i hovedsak etter symptomene beskrevet over, og prøver å utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptomer. Dersom det er tvil om diagnosen kan det være aktuelt å endoskopere de øvre luftveiene, ta ut en blodprøve eller gjøre andre undersøkelser. En astmahest vil også ofte være mer utsatt for virus- og bakterieinfeksjoner i luftveiene, fordi naturlige forsvarsmekanismer kan være nedsatte. I de tilfellene der symptomene er milde som for eksempel ved nedsatt prestasjon, kan man ta en skylleprøve fra lungene (BAL-prøve). Da deponeres oppvarmet fysiologisk saltvann helt ut i luftblærene/alveolene i lungene via et langt endoskop eller en såkalt BAL-slange. Deretter gjøres en cytologisk undersøkelse av væsken, slik at en får en prosentvis fordeling av celletypene i væsken. Denne fordelingen vil gi en indikasjon på hva som foregår nede i lungene, og ved astma vil en type av de hvite blodlegemene være overrepresentert (nøytrofile granulocytter).

Den medisinske behandlingen består som regel av et bronkodilaterende medikament, et kortison medikament for å dempe inflammasjonen og eventuelt et slimløsende medikament. Alle disse preparatene er det karenstider på, slik at en hest kan få lengre opphold fra konkurranser hvis den må stå på medisiner i perioder. I milde til moderate tilfeller medisineres hesten ofte via maske/inhalator som er tilpasset hestens mule/nesebor i den ene enden og en inhalator for menneske i andre enden. På denne måten kommer mesteparten av medisinen direkte i det området hvor den skal virke og de systemiske bivirkningene blir mindre. Bronkodilaterende medisin gis først, slik at bronkiolene åpner seg før kortisonpreparatet gis. Ved akutte tilfeller starter behandlingen ofte med systemisk behandling for og deretter gå over til inhalasjonspreparat når tilstanden er mer stabil. Ikke alle hester tolererer selve administreringen av inhalasjonsmedisin, og noen må derfor gå på medisiner som gis via munnen i stedet.

Forebygging er vel så viktig som medisineringen. Resultatene av miljøtiltak alene tar ofte 3-4 uker, derfor er det viktig å sette i gang med tiltakene med en gang hesten er blitt diagnostisert. Selv om astma er en sykdom man må ”leve med” er målet at hesten skal kunne klare seg på et minimum av medisiner og helst i lengre perioder helt uten medisinering. Hester med astma bør være utendørs så mye som mulig, dette fordi konsentrasjonen av de partiklene som forårsaker den allergiske reaksjonen har en svært lav konsentrasjon utendørs forhold til innendørs. Forebyggingen består derfor i å utsette hesten for minst mulig av disse partiklene. Dette gjelder også ved transport, da luftrommet her er enda mindre.

Pass derfor på følgende:
– Ha god ventilasjon i stall, boks og under transport.
– Å måke, koste og fôre mens hesten er utendørs.
– Bruke strø og fôr av god kvalitet og som støver minst mulig. Du kan dempe støvet ved å vanne/fukte grovfôr og kraftfôr og vanne golvet før kosting.
– Å fôre astmahestene fra bakken, slik at det er vanskeligere å puste inn partiklene.
– Å børste hesten ute om den er full av søle/støv, eventuelt vaske den i stedet for å unngå å få med støvet inn i stallen.
– Ikke la en astmahest ha boks i nærheten av fôringsrom eller flisrom.
– Unngå støvete ridebaner/treningsløyper.
– Ikke fôre hesten under transport.

Hesten bør ikke ris/kjøres før den i hvile har normal respirasjonsfrekvens og puster uten ekstra anstrengelse.


Kirurgisk laser som behandlingsalternativ for lidelser i øvre luftveier

February 16th, 2011

Kirurgiske lidelser i de øvre luftveier på hest er et velkjent fenomen blant hestefolk. De vanligste lidelsene er feilleie av den bløte ganen, strupelokk (epiglottis) entrapment, strupepiper, strupelokkfoldkollaps og stemmebåndkollaps. Det finnes også andre mindre vanlige lidelser som for eksempel strupelokk- eller gane-cyster og polypper. Disse lidelsene, også kalt dynamiske øvre luftveislidelser, fører til nedsatt prestasjon hos hesten og en god porsjon frustrasjon for eier. Ved et dynamisk øvre luftveisproblem oppstår det ofte en unormal lyd (snorking, piping etc) da noe kommer i veien for luftstrømmen ved inn- og/eller utånding. Det er også verdt å merke seg at ca 30 % av hestene ikke lager noen lyd (ved ganedislokasjon).

 

Epiglottis entrapment, foto: RKB

 

Det er utprøvd flere forskjellige inngrep på de forskjellige lidelsene, enten alene eller i kombinasjon (fjerning av halsmuskel, fjerne bit av ganen, teflon-injeksjon under strupelokket, ”tie.forward”, ”tie-back” osv osv). Nye teknikker er stadig under utvikling og det forskes mye på dynamiske øvre luftveis lidelser rundt om i verden. Det er også gjort flere store undersøkelser for å vurdere hvor vellykkede inngrepene er. Resultatene viser at 65-75% er vellykkede. Målet er å øke denne prosenten.

De fleste er godt kjent med tekniske hjelpemiddeler som tungestropp, luftsjekk og en plate/rør under halsen. Dette kan i mange tilfeller være effektivt og det er ikke minst like viktig etter ett operativt inngrep å fortsette med tekniske hjelpemiddeler.

Les mer »