Arkiv for ‘Praktiske råd’ kategorien


Behandling av leddbetennelser hos hest

April 24th, 2012

Hovedmålene ved behandling av leddbetennelser er å redusere smerte og symptomer, stoppe nedbrytningen av leddets strukturer og å fremme oppbygningen av leddbrusken. Det finnes mange forskjellige medikamenter som veterinæren kan bruke til behandling av leddbetennelser, også kalt osteoarthritis på “fagspråket” latin.

Jeg har laget en kort oversikt over de vanligste mulighetene til å behandle et betent ledd. En korrekt diagnose er viktig, avhengig av denne bruker mange veterinærer en kombinasjon av flere preparater. Dessuten kan en korrekt diagnose forhindre unødvendige behandlinger av et ledd.

Tradisjonell smertestillende og betennelsesdempende terapi ved akutt leddbetennelse
Ved halthet, leddfylling og varme i området rundt leddet kan man bruke smertestillende og betennelsesdempende preparater som Metacam eller Fenylbutazon. Preparater som Surpass kan brukes direkte på huden rundt det betente leddet.

 

Kroniske Leddbetennelser:

Kortison:
Det finnes forskjellige typer kortison. Disse skiller seg fra hverandre gjennom kjemisk struktur og virkningstid. Vanlige kortison preparater til leddbehandling er Celestone, Depomedrol og Kenakort.
Kortison gir smertelindring, påvirker leddbrusken og fører til økt hyaluronsyre-produksjon. Kortisonpreparater er de mest virksomme betennelsesdempende medikamentene på markedet. Kortison blir sprøytet direkte inn i leddet, ofte i kombinasjon med hanekam (se nedenfor).
Kortison hemmer den onde sirkelen, der betennelse fører til skade på leddbrusken, som igjen fører til en betennelsesreaksjon i leddet. Denne betennelsesreaksjonen svekker leddbrusken ytterligere.
Det finnes negative sider ved bruk av kortison: Kortison hemmer leddebruskens evne til å tilpasse seg trening, derfor er høy belastning ved kortisonterapi skadelig for leddbrusken. Hvis det blir brukt store mengder kortison i et eller flere ledd kan hesten utvikle forfangenhet og/eller krysslammelse.

Hanekam også kalt Hyaluronsyre:
Dette er et stoff som finnes naturlig i leddvæsken og i leddbrusken. Hanekam smører leddet, øker syntesen av leddvæske, beskytter leddbrusken, virker lett betennelsesdempende og reduserer halthet. Hanekam kan brukes direkte i leddet eller også i blodet til hesten. Det er omstridt om hanekam i blodet har noen effekt på en leddbetennelse, vi har god erfaring med å gi hanekam direkte i blodet ved akutte leddbetennelser.

Autogent kondisjonert Serum / IRAP (Interleukin-1 Receptor Antagonist Protein)
Dette er et alternativ til den tradisjonelle behandlingen med kortison og hanekam. Prinsippet her er at man tapper blod fra hesten som skal behandles. Blodet til hesten inneholder et protein som kan hemme betennelser ved å interagere med et protein som forårsaker betennelse og skader leddbrusken. Blodet blir bearbeidet på en spesiell måte slik at mengden av blodets betennelsesdempende protein stiger. Etter at de røde blodcellene er fjernet, kan man bruke IRAP direkte i leddet. Når man produserer IRAP får man som regel nok til flere doser per bloduttak. Dosene kan fryses ned og benyttes ved behov. Vår erfaring er at IRAP virker best i ledd med små til ingen røntgenfunn og i ledd der kortison og hanekam bare fører til en forbigående symptomfrihet.

Negative sider ved bruk av IRAP er at ikke alle veterinærer har utstyret for å produsere IRAP og en behandling er relativt kostbar sammenlignet med den tradisjonelle behandlingen med kortison og hanekam.

PSGAG / Polysulfaterte Glykosaminoglykane:
Et eksempel på produkter med PSGAG er Adequan. PSGAG skal beskytte leddbrusken og øke hastigheten på oppbygningen av skadet brusk. For å oppnå en bevist positiv effekt bør medikamenter som inneholder PSGAG sprøytes direkte i leddet. Effekten av PSGAG er omdiskutert.

Hvilke preparater veterinæren velger er avhengig av hvilket ledd som forårsaker haltheten, hvordan hesten blir brukt og hvordan den skal brukes fremover, hestens alder, dopingregler, behandlingskostnadene og hvordan hesten har respondert/reagert på tidligere behandlinger. Det aller viktigste for å oppnå et godt behandlingsresultat er en mest mulig eksakt diagnose.


“Astma” /recurrent airway obstruction/RAO

January 30th, 2012

”Astma” eller reccurent airway obstruction/RAO (tidligere kalt COPD) er en ganske vanlig tilstand hos hest i Norge. Den oppstår oftest hos voksne hester (10-15 år), men sees også hos yngre og eldre individer. Tilstanden oppstår fordi lungene kan reagere allergisk mot små partikler i luften (vanligvis støv og soppsporer). Reaksjonen fører til en inflammasjonstilstand i lungene, slik at luftveiene i lungene blir ”trangere” enn normalt. Dette skjer som følge av blant annet konstriksjon av bronkioler, slimproduksjon og infiltrasjon av celler. Hesten får dermed nedsatt prestasjon på grunn av dårligere oksygenopptak og kan i tillegg få kliniske symptomer som økt respirasjonsfrekvens i hvile, økt bruk av bukpressen i siste del i utpust, ”ulyder’” ved auskultasjon av lunger og luftrør, mild hoste i forbindelse med fôring og/eller under bruk og økt slimproduksjon. Ved kroniske tilfeller kan hesten utvikle en såkalt respirasjonsfure på grunn av økt bruk av bukmuskulatur ved utpust over lengre tid. Av og til ser vi også at hester kan få akutt pustebesvær i forbindelse med astma.

Symptomene kan i mange tilfeller være så typiske at en generell klinisk undersøkelse er nok for å stille diagnosen. En ser da i hovedsak etter symptomene beskrevet over, og prøver å utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptomer. Dersom det er tvil om diagnosen kan det være aktuelt å endoskopere de øvre luftveiene, ta ut en blodprøve eller gjøre andre undersøkelser. En astmahest vil også ofte være mer utsatt for virus- og bakterieinfeksjoner i luftveiene, fordi naturlige forsvarsmekanismer kan være nedsatte. I de tilfellene der symptomene er milde som for eksempel ved nedsatt prestasjon, kan man ta en skylleprøve fra lungene (BAL-prøve). Da deponeres oppvarmet fysiologisk saltvann helt ut i luftblærene/alveolene i lungene via et langt endoskop eller en såkalt BAL-slange. Deretter gjøres en cytologisk undersøkelse av væsken, slik at en får en prosentvis fordeling av celletypene i væsken. Denne fordelingen vil gi en indikasjon på hva som foregår nede i lungene, og ved astma vil en type av de hvite blodlegemene være overrepresentert (nøytrofile granulocytter).

Den medisinske behandlingen består som regel av et bronkodilaterende medikament, et kortison medikament for å dempe inflammasjonen og eventuelt et slimløsende medikament. Alle disse preparatene er det karenstider på, slik at en hest kan få lengre opphold fra konkurranser hvis den må stå på medisiner i perioder. I milde til moderate tilfeller medisineres hesten ofte via maske/inhalator som er tilpasset hestens mule/nesebor i den ene enden og en inhalator for menneske i andre enden. På denne måten kommer mesteparten av medisinen direkte i det området hvor den skal virke og de systemiske bivirkningene blir mindre. Bronkodilaterende medisin gis først, slik at bronkiolene åpner seg før kortisonpreparatet gis. Ved akutte tilfeller starter behandlingen ofte med systemisk behandling for og deretter gå over til inhalasjonspreparat når tilstanden er mer stabil. Ikke alle hester tolererer selve administreringen av inhalasjonsmedisin, og noen må derfor gå på medisiner som gis via munnen i stedet.

Forebygging er vel så viktig som medisineringen. Resultatene av miljøtiltak alene tar ofte 3-4 uker, derfor er det viktig å sette i gang med tiltakene med en gang hesten er blitt diagnostisert. Selv om astma er en sykdom man må ”leve med” er målet at hesten skal kunne klare seg på et minimum av medisiner og helst i lengre perioder helt uten medisinering. Hester med astma bør være utendørs så mye som mulig, dette fordi konsentrasjonen av de partiklene som forårsaker den allergiske reaksjonen har en svært lav konsentrasjon utendørs forhold til innendørs. Forebyggingen består derfor i å utsette hesten for minst mulig av disse partiklene. Dette gjelder også ved transport, da luftrommet her er enda mindre.

Pass derfor på følgende:
– Ha god ventilasjon i stall, boks og under transport.
– Å måke, koste og fôre mens hesten er utendørs.
– Bruke strø og fôr av god kvalitet og som støver minst mulig. Du kan dempe støvet ved å vanne/fukte grovfôr og kraftfôr og vanne golvet før kosting.
– Å fôre astmahestene fra bakken, slik at det er vanskeligere å puste inn partiklene.
– Å børste hesten ute om den er full av søle/støv, eventuelt vaske den i stedet for å unngå å få med støvet inn i stallen.
– Ikke la en astmahest ha boks i nærheten av fôringsrom eller flisrom.
– Unngå støvete ridebaner/treningsløyper.
– Ikke fôre hesten under transport.

Hesten bør ikke ris/kjøres før den i hvile har normal respirasjonsfrekvens og puster uten ekstra anstrengelse.


FØLLING

April 5th, 2011

I god tid før følling bør du forberede deg på selve føllingen. Finne ut hvor hoppen skal følle, hvordan hun skal overvåkes, vite hvordan en normal fødsel foreløper, samt tegn på om fødselen er unormal slik at du vet når du må tilkalle hjelp fra veterinær/ eventuelt annen kyndig person og vite hvem du skal kontakte (ofte liten tid å gå på).

Hvor skal hoppen følle

Har man ikke mulighet til å følge opp hoppen når det nærmer seg fødsel eller ikke har egnede forhold, bør hoppen flyttes til det stedet hun skal følle minst 1 måned før følling slik at hun får produsert antistoffer mot patogener (bakterier, virus og lignende) i det nye miljøet som hun da overfører til føllet via råmelken. Følling kan foregå både ute og inne, men hoppen bør uansett overvåkes.  Velger en å la hoppen følle ute, må man tenke på temperatur og værforhold. Underlaget bør bestå av gress da dette er mye renere enn jord/grus. Hvis hoppen skal følle ute, så er ofte området større og overvåke, samt at lyset er dårligere.  Hindringer som gjerder, bekker kan få fatale konsekvenser for føllet, da hoppen ofte vil legge seg i nærheten av ”naturlig avsperring” mot andre farer. Ved behov for fødselshjelp er det ofte også lengre vei til vask, lys og lignende

De fleste har hoppene inne om natten i perioden før følling. Hoppa bør ha en føllingsboks, minimum 4×4 meter. Denne strøs med et tykt lag flis, samt dekkes av et lag med støvfri halm når fødselen nærmer seg.  Noen oppdrettere prøver å få hoppene til å følle på dagtid ved å ha faste rutiner på at det i løpet av dagen og/eller kvelden er flere timer der hestene står uforstyrret i boksene sine. Det er viktig å begynne med disse rutinene i flere uker før følling slik at hoppen kan føle seg sikker på at hun kan følle ”uforstyrret”.

  Les mer »


Når tiden er inne.

May 19th, 2010

Hester har gjennom årenens løp gått fra å være nyttedyr til å bli kjæle- og hobbydyr. Man blir knyttet til hesten sin og utvikler et nært bånd. Desverre lever ikke hesten like lenge som mennesker. Å ta valget om at tiden er inne for å la hesten sin slippe er ikke lett. En vil ofte undres om man velger det riktige. Når man velger å ha dyr påtar man seg samtidig et ansvar for at dette dyret skal slippe lidelse. Hvis hesten din har skader eller sykdom som ikke kan behandles, eller hvis behandling blir for stor økonomisk belastning, er kanskje avlivning et alternativ. Rådfør deg med veterinæren din, men til syvende og sist er det du, som eier, som må ta det endelige valget. Veterinæren kan gripe inn hvis det er dyrevelferdsmessig uforsvarlig å la hesten leve videre.  Noen ønsker om mulig en betenkningsperiode og en koseperiode sammen med hesten sin før den endelige dagen kommer. Dette gir en tid slik at man psykisk kan forbrede seg på det som skal skje. Hva som er best for deg må du selv føle på. Les mer »


Forbredelse til beiteslipp

May 3rd, 2010

Å gå på beite er den mest naturlige levemåten for en hest.  Hesten har behov for bevegelse, lete etter næring og sosial kontakt.  Beiteperioden er hestens beste tid i løpet av året, ikke la den gå glipp av den. Les mer »