Arkiv for ‘Bevegelsessystemet’ kategorien


Halt som følge av muskelskade?

January 29th, 2013

Muskelskade hos hest kan komme som følge av en direkte skade på muskelen som følge av infeksjon, giftstoffer, redusert blodtilførsel over lengre tid, eller direkte traume til muskulaturen. Det finnes også enkelte sykdommer som fører til muskelskade, deriblant immunmedierte- og arvelige sykdommer(for eksempel krysslammelse). Hos føll kan man også se muskelsykdom som følge av feil fôring. Hester kan også få smerter i muskulaturen pga feil belastning som følge av underliggende skjelettproblemer. Det er derfor viktig at hesten blir grundig undersøkt for å utelukke andre årsaker til smerte, før man vurderer muskelsykdom/muskelskade.

En kjent muskelsykdom hos hest er Krysslammelse. Ulike muskelgrupper kan rammes, og sykdommen utløses som regel ved trening. Man har også sett økt forekomst hos nervøse hopper sammenliknet med andre hester. En skiller mellom sporadisk og tilbakevendende (vanligvis arvelig) krysslammelse. Det er ofte vanskelig å påvise årsaken til sporadisk krysslammelse, men det har blitt satt i sammenheng med overtrening, strekk, trening under virusinfeksjon, og mangel på vitaminer eller mineraler.

I dag kjenner man til to arvelige sykdommer som gir tilbakevendende krysslammelse hos hest. Den ene kalles Polysaccharide storage myopathy (PSSM) og går ut på at det lagres unormalt store mengder karbohydrater i muskelcellene. PSSM sees oftest hos quarterhester og tunge arbeidshester, men finnes også hos andre raser. Den andre varianten kalles Recurrent exertional rhabdomyolyse (RER), og det er her snakk om en svikt i kalsiumreguleringen inni muskelcellen. RER sees hovedsakelig hos fullblodshester og varmblodstravere.

Klassiske symptomer på krysslammelse er smerte ved trykking og klemming på muskulaturen i bakparten, muskelskjelvninger og stivhet. I en del tilfeller kan man se sterk svetting, rask pustefrekvens, og forøket hjerterytme. Dette gjør at krysslammelse i noen tilfeller kan forveksles med kolikksmerter. I milde tilfeller kan lett nedsatt prestasjon, eller en mindre endring i hestens bevegelsesmønster, være alt en ser. I mer alvorlige tilfeller kan lekkasje av et stoff kalt myoglobin, fra skadete muskelceller, føre til en misfarging av urinen, og det kan være fare for nyreskade.

For å diagnostisere en muskelskade, uavhengig av årsak, kan man ta en blodprøve og se om verdiene til ulike muskelenzymer har blitt forhøyet. Det kan også utføres belastningstester hvor man trener hesten, og tar en blodprøve før og etter belastning. For å stille diagnosen PSSM, er det i dag mulig å ta en gentest. For å diagnostisere andre årsaker til muskelskade kan man ta ut en vevsprøve fra muskulaturen.

Har hesten først fått krysslammelse, er den viktigste behandlingen støttebehandling i form av væsketerapi for å opprettholde nyrefunksjon. Det er derfor viktig å forebygge sykdommen hos utsatte hester. Dietter med lite løselige karbohydrater og mye fett har vist seg å redusere alvorlighetsgraden av PSSM og RER. Det er også viktig at treningsprogrammet består av daglig trening, der forandringer introduseres gradvis, sammen med daglig tilgang på luftegård.


Behandling av leddbetennelser hos hest

April 24th, 2012

Hovedmålene ved behandling av leddbetennelser er å redusere smerte og symptomer, stoppe nedbrytningen av leddets strukturer og å fremme oppbygningen av leddbrusken. Det finnes mange forskjellige medikamenter som veterinæren kan bruke til behandling av leddbetennelser, også kalt osteoarthritis på “fagspråket” latin.

Jeg har laget en kort oversikt over de vanligste mulighetene til å behandle et betent ledd. En korrekt diagnose er viktig, avhengig av denne bruker mange veterinærer en kombinasjon av flere preparater. Dessuten kan en korrekt diagnose forhindre unødvendige behandlinger av et ledd.

Tradisjonell smertestillende og betennelsesdempende terapi ved akutt leddbetennelse
Ved halthet, leddfylling og varme i området rundt leddet kan man bruke smertestillende og betennelsesdempende preparater som Metacam eller Fenylbutazon. Preparater som Surpass kan brukes direkte på huden rundt det betente leddet.

 

Kroniske Leddbetennelser:

Kortison:
Det finnes forskjellige typer kortison. Disse skiller seg fra hverandre gjennom kjemisk struktur og virkningstid. Vanlige kortison preparater til leddbehandling er Celestone, Depomedrol og Kenakort.
Kortison gir smertelindring, påvirker leddbrusken og fører til økt hyaluronsyre-produksjon. Kortisonpreparater er de mest virksomme betennelsesdempende medikamentene på markedet. Kortison blir sprøytet direkte inn i leddet, ofte i kombinasjon med hanekam (se nedenfor).
Kortison hemmer den onde sirkelen, der betennelse fører til skade på leddbrusken, som igjen fører til en betennelsesreaksjon i leddet. Denne betennelsesreaksjonen svekker leddbrusken ytterligere.
Det finnes negative sider ved bruk av kortison: Kortison hemmer leddebruskens evne til å tilpasse seg trening, derfor er høy belastning ved kortisonterapi skadelig for leddbrusken. Hvis det blir brukt store mengder kortison i et eller flere ledd kan hesten utvikle forfangenhet og/eller krysslammelse.

Hanekam også kalt Hyaluronsyre:
Dette er et stoff som finnes naturlig i leddvæsken og i leddbrusken. Hanekam smører leddet, øker syntesen av leddvæske, beskytter leddbrusken, virker lett betennelsesdempende og reduserer halthet. Hanekam kan brukes direkte i leddet eller også i blodet til hesten. Det er omstridt om hanekam i blodet har noen effekt på en leddbetennelse, vi har god erfaring med å gi hanekam direkte i blodet ved akutte leddbetennelser.

Autogent kondisjonert Serum / IRAP (Interleukin-1 Receptor Antagonist Protein)
Dette er et alternativ til den tradisjonelle behandlingen med kortison og hanekam. Prinsippet her er at man tapper blod fra hesten som skal behandles. Blodet til hesten inneholder et protein som kan hemme betennelser ved å interagere med et protein som forårsaker betennelse og skader leddbrusken. Blodet blir bearbeidet på en spesiell måte slik at mengden av blodets betennelsesdempende protein stiger. Etter at de røde blodcellene er fjernet, kan man bruke IRAP direkte i leddet. Når man produserer IRAP får man som regel nok til flere doser per bloduttak. Dosene kan fryses ned og benyttes ved behov. Vår erfaring er at IRAP virker best i ledd med små til ingen røntgenfunn og i ledd der kortison og hanekam bare fører til en forbigående symptomfrihet.

Negative sider ved bruk av IRAP er at ikke alle veterinærer har utstyret for å produsere IRAP og en behandling er relativt kostbar sammenlignet med den tradisjonelle behandlingen med kortison og hanekam.

PSGAG / Polysulfaterte Glykosaminoglykane:
Et eksempel på produkter med PSGAG er Adequan. PSGAG skal beskytte leddbrusken og øke hastigheten på oppbygningen av skadet brusk. For å oppnå en bevist positiv effekt bør medikamenter som inneholder PSGAG sprøytes direkte i leddet. Effekten av PSGAG er omdiskutert.

Hvilke preparater veterinæren velger er avhengig av hvilket ledd som forårsaker haltheten, hvordan hesten blir brukt og hvordan den skal brukes fremover, hestens alder, dopingregler, behandlingskostnadene og hvordan hesten har respondert/reagert på tidligere behandlinger. Det aller viktigste for å oppnå et godt behandlingsresultat er en mest mulig eksakt diagnose.


Sene- og ligamentskader hos hest

November 29th, 2010

Mye belastning legges  på hestens sener og ligamenter ved trening. Ulike grener fører til ulik belastning og derfor er enkelte typer skader mer vanlig innen noen bruksområder.  En sene eller ligamentskade er mange eieres store frykt. Helbredelse krever ofte mye tålmodighet og nøye planlagt opptrening. Det er viktig å lese tegnene før man sitter der med en stor skade. For å forstå sene- og ligamentskader er det viktig å kunne anatomien og fysiologien til sener.


Les mer »


Forfangenhet

June 28th, 2010

Anatomi:

Hovbeinet er festet til hovkapselen ved hjelp av lameller. Det er to sett av lameller, et som løper ut fra hovkapselen og et som løper ut fra hovbeinet. Disse fletter seg sammen og danner opphengssystemet for hovbeinet inni hovkapselen. Lamellene er svært rike på blodkar som er viktig for ernæring og vedlikehold av lamellefunksjonen. Les mer »


Noen seneforstyrrelser hos føll og unghester.

June 8th, 2010

Når føllet har kommet til verden er det viktig å følge med på veksten dens. Dette gjelder også unghesten som er i stadig utvikling. Følg med på beinstilling, om den står ordentlig på hoven og om det er normal vinkel i alle ledd. Her er en liten innføring i noen seneforstyrrelser som kan forekomme på føll og unghester. Les mer »


Løse beinbiter

April 16th, 2010

Løse beinbiter, beinsplinter, leddmus eller osteochondrose. Selv om dette ikke er så ønsket, er det et aktuelt tema som stadig kommer opp blant hesteeiere og veterinærer.
Hva skal man gjøre med disse bitene? Fjerne de ved ung alder på hesten slik at man slipper å tenke på om de kan bli et problem? La de sitte og evt fjerne de hvis de gir halthet i fremtiden? Spørsmålene er mange og det samme er svarene.
Les mer »