Arkiv for April, 2012


Sandkolikk

April 24th, 2012

 

Sandkolikk er en kolikkform som forekommer når hester har tilgang til paddocker, ridebaner eller andre områder med sandunderlag. I de siste årene har sandkolikk blitt stadig hyppigere i Norge. Dette henger antagelig sammen med at det blir benyttet mer sand som underlag i paddocker for at disse skal kunne brukes hele året. Opptaket av sand skjer gjennom fôring på bakken eller at hesten spiser sand selv, spesielt føll spiser gjerne sand hvis de får muligheten til dette.

Sanden blir transportert gjennom hestens mage og tynntarm og kan bli hengende i kolon, som er en del av tykktarmen.  Akkurat hvor i kolon sanden blir hengende, er avhengig av mengden og finhetsgraden på sanden. Noen hester greier å skille ut sanden selv, andre ikke. Hvis sanden ikke blir skilt ut, kommer det til en opphopning av sand i tykktarmen. Dette kan gi forskjellige symptomer.

Sanden kan irritere tarmoverflaten slik at det oppstår diaré. Eller den kan tilstoppe tarmen mer eller mindre fullstendig. Da kan ikke væske og gass passere det området i tarmen.  Tyngden av sanden og/eller trykket fra gass og væske som ligger foran denne blokkeringen, fører til kolikksmerter.

Symptomer ved sandkolikk er ikke forskjellige fra andre kolikker, men hos noen hester kan man finne sand i avføringen. Veterinæren kan av og til høre lyder sanden lager når han lytter på hestens tarm.

Hvis hesten lider av sandkolikk behandler veterinæren med et smertestillende medikament, med væske og avførende midler over en sonde til magesekken og ofte væske intravenøst i tillegg. Han kan også forsøke å gi psyllium over sonden. Psyllium blir også kalt loppefrøskall eller ispagulafrøskall. Dette er frøskallene til en plante som heter Plantago ovata. Psyllium skal stimulere motorikken i tarmen og klumpe sammen sanden slik at den blir transportert videre og ut av hesten.

Noen hester utvikler en svært alvorlig sandkolikk. Da er det fare for at det kan gå hull på tarmen. Årsakene til dette er både sandens vekt og at sanden irriterer tarmen og fører til betennelse. Da er det nødvendig å operere hesten.

Når en hest blir operert for sandkolikk forsøker kirurgen å åpne tarmen og å spyle ut sanden. I noen tilfeller er tarmen for full med sand, da er det ikke mulig å løfte denne ut av bukhulen slik at man kan åpne og spyle den. I slike tilfeller kan kirurgen forsøke å løse opp forstoppelsen med å spyle væske direkte inn i forstoppelsen og massere tarmen.

Hva man må gjøre hvis en av hestene på stallen har utviklet sandkolikk, er avhengig av om alle hestene går på samme underlag og av hvilke fôringsrutiner man har hatt. Hvis man vet at de andre hestene også har spist mye sand, kan man forsøke å forebygge en sandkolikk gjennom å fôre med et produkt som inneholder psyllium. Mange fôrprodusenter tilbyr produkter som inneholder dette.

Det viktigste er å hindre at hestene kan ta til seg sand. Til daglig skal man helst ikke fôre hestene på bakken i sandpaddocker.  Man kan bruke store bøtter eller høynett for å unngå at man får sand i fôret.

Hester som spiser jord og sand bør ikke gå i sandpaddock eller løse på ridebanen.


Behandling av leddbetennelser hos hest

April 24th, 2012

Hovedmålene ved behandling av leddbetennelser er å redusere smerte og symptomer, stoppe nedbrytningen av leddets strukturer og å fremme oppbygningen av leddbrusken. Det finnes mange forskjellige medikamenter som veterinæren kan bruke til behandling av leddbetennelser, også kalt osteoarthritis på “fagspråket” latin.

Jeg har laget en kort oversikt over de vanligste mulighetene til å behandle et betent ledd. En korrekt diagnose er viktig, avhengig av denne bruker mange veterinærer en kombinasjon av flere preparater. Dessuten kan en korrekt diagnose forhindre unødvendige behandlinger av et ledd.

Tradisjonell smertestillende og betennelsesdempende terapi ved akutt leddbetennelse
Ved halthet, leddfylling og varme i området rundt leddet kan man bruke smertestillende og betennelsesdempende preparater som Metacam eller Fenylbutazon. Preparater som Surpass kan brukes direkte på huden rundt det betente leddet.

 

Kroniske Leddbetennelser:

Kortison:
Det finnes forskjellige typer kortison. Disse skiller seg fra hverandre gjennom kjemisk struktur og virkningstid. Vanlige kortison preparater til leddbehandling er Celestone, Depomedrol og Kenakort.
Kortison gir smertelindring, påvirker leddbrusken og fører til økt hyaluronsyre-produksjon. Kortisonpreparater er de mest virksomme betennelsesdempende medikamentene på markedet. Kortison blir sprøytet direkte inn i leddet, ofte i kombinasjon med hanekam (se nedenfor).
Kortison hemmer den onde sirkelen, der betennelse fører til skade på leddbrusken, som igjen fører til en betennelsesreaksjon i leddet. Denne betennelsesreaksjonen svekker leddbrusken ytterligere.
Det finnes negative sider ved bruk av kortison: Kortison hemmer leddebruskens evne til å tilpasse seg trening, derfor er høy belastning ved kortisonterapi skadelig for leddbrusken. Hvis det blir brukt store mengder kortison i et eller flere ledd kan hesten utvikle forfangenhet og/eller krysslammelse.

Hanekam også kalt Hyaluronsyre:
Dette er et stoff som finnes naturlig i leddvæsken og i leddbrusken. Hanekam smører leddet, øker syntesen av leddvæske, beskytter leddbrusken, virker lett betennelsesdempende og reduserer halthet. Hanekam kan brukes direkte i leddet eller også i blodet til hesten. Det er omstridt om hanekam i blodet har noen effekt på en leddbetennelse, vi har god erfaring med å gi hanekam direkte i blodet ved akutte leddbetennelser.

Autogent kondisjonert Serum / IRAP (Interleukin-1 Receptor Antagonist Protein)
Dette er et alternativ til den tradisjonelle behandlingen med kortison og hanekam. Prinsippet her er at man tapper blod fra hesten som skal behandles. Blodet til hesten inneholder et protein som kan hemme betennelser ved å interagere med et protein som forårsaker betennelse og skader leddbrusken. Blodet blir bearbeidet på en spesiell måte slik at mengden av blodets betennelsesdempende protein stiger. Etter at de røde blodcellene er fjernet, kan man bruke IRAP direkte i leddet. Når man produserer IRAP får man som regel nok til flere doser per bloduttak. Dosene kan fryses ned og benyttes ved behov. Vår erfaring er at IRAP virker best i ledd med små til ingen røntgenfunn og i ledd der kortison og hanekam bare fører til en forbigående symptomfrihet.

Negative sider ved bruk av IRAP er at ikke alle veterinærer har utstyret for å produsere IRAP og en behandling er relativt kostbar sammenlignet med den tradisjonelle behandlingen med kortison og hanekam.

PSGAG / Polysulfaterte Glykosaminoglykane:
Et eksempel på produkter med PSGAG er Adequan. PSGAG skal beskytte leddbrusken og øke hastigheten på oppbygningen av skadet brusk. For å oppnå en bevist positiv effekt bør medikamenter som inneholder PSGAG sprøytes direkte i leddet. Effekten av PSGAG er omdiskutert.

Hvilke preparater veterinæren velger er avhengig av hvilket ledd som forårsaker haltheten, hvordan hesten blir brukt og hvordan den skal brukes fremover, hestens alder, dopingregler, behandlingskostnadene og hvordan hesten har respondert/reagert på tidligere behandlinger. Det aller viktigste for å oppnå et godt behandlingsresultat er en mest mulig eksakt diagnose.