April 5th, 2011
I god tid før følling bør du forberede deg på selve føllingen. Finne ut hvor hoppen skal følle, hvordan hun skal overvåkes, vite hvordan en normal fødsel foreløper, samt tegn på om fødselen er unormal slik at du vet når du må tilkalle hjelp fra veterinær/ eventuelt annen kyndig person og vite hvem du skal kontakte (ofte liten tid å gå på).
Hvor skal hoppen følle
Har man ikke mulighet til å følge opp hoppen når det nærmer seg fødsel eller ikke har egnede forhold, bør hoppen flyttes til det stedet hun skal følle minst 1 måned før følling slik at hun får produsert antistoffer mot patogener (bakterier, virus og lignende) i det nye miljøet som hun da overfører til føllet via råmelken. Følling kan foregå både ute og inne, men hoppen bør uansett overvåkes. Velger en å la hoppen følle ute, må man tenke på temperatur og værforhold. Underlaget bør bestå av gress da dette er mye renere enn jord/grus. Hvis hoppen skal følle ute, så er ofte området større og overvåke, samt at lyset er dårligere. Hindringer som gjerder, bekker kan få fatale konsekvenser for føllet, da hoppen ofte vil legge seg i nærheten av ”naturlig avsperring” mot andre farer. Ved behov for fødselshjelp er det ofte også lengre vei til vask, lys og lignende
De fleste har hoppene inne om natten i perioden før følling. Hoppa bør ha en føllingsboks, minimum 4×4 meter. Denne strøs med et tykt lag flis, samt dekkes av et lag med støvfri halm når fødselen nærmer seg. Noen oppdrettere prøver å få hoppene til å følle på dagtid ved å ha faste rutiner på at det i løpet av dagen og/eller kvelden er flere timer der hestene står uforstyrret i boksene sine. Det er viktig å begynne med disse rutinene i flere uker før følling slik at hoppen kan føle seg sikker på at hun kan følle ”uforstyrret”.
Les mer »
Postet i: Føll, Praktiske råd, Reproduksjon, Uncategorized |
0 kommentarer »
March 2nd, 2011
I siste del av drektigheten øker ernæringsbehovet til hoppa, da det er i denne delen av drektigheten hvor fosteret vokser mest. Et gjennomsnittlig varmblodsføll som veier omkring 50-55kg ved fødsel, vokser med gjennomsnittlig 365g/dag de tre siste månedene av drektigheten. Hoppa har i denne perioden bruk for 25 % mer energi i forhold til vedlikeholdsbehovet. Men siden proteinbehovet stiger med 40 %, mineralbehovet med 30 % og behovet for kalk og fosfor øker med 60 %, er sammensettingen av fôret vel så viktig som mengden. Det kan derfor være enklest å bruke et komplett fôr som er beregnet på avlshopper, ved siden av et godt grovfôr (husk grovfôranalyse – slik at kvaliteten er god og en kan rette opp i evt skjevheter).
Hoppe med føll (privat foto)
Hoppa bør være i godt hold før fødsel. Mange hopper taper seg i begynnelsen av laktasjonen, slik at det er greit å ha litt å gå på, samt at det er lettere å få en hoppe i godt hold drektig igjen. Men en må unngå at hoppa blir for fet. Overvektige hopper gir dårligere med melk, både når det gjelder kvalitet og kvantitet. I tillegg har de lettere for å få fødselsproblemer, og kan være vel så vanskelige å få drektige igjen som tynne hopper.
Les mer »
Postet i: Føll, Reproduksjon |
0 kommentarer »
February 16th, 2011
Kirurgiske lidelser i de øvre luftveier på hest er et velkjent fenomen blant hestefolk. De vanligste lidelsene er feilleie av den bløte ganen, strupelokk (epiglottis) entrapment, strupepiper, strupelokkfoldkollaps og stemmebåndkollaps. Det finnes også andre mindre vanlige lidelser som for eksempel strupelokk- eller gane-cyster og polypper. Disse lidelsene, også kalt dynamiske øvre luftveislidelser, fører til nedsatt prestasjon hos hesten og en god porsjon frustrasjon for eier. Ved et dynamisk øvre luftveisproblem oppstår det ofte en unormal lyd (snorking, piping etc) da noe kommer i veien for luftstrømmen ved inn- og/eller utånding. Det er også verdt å merke seg at ca 30 % av hestene ikke lager noen lyd (ved ganedislokasjon).
Epiglottis entrapment, foto: RKB
Det er utprøvd flere forskjellige inngrep på de forskjellige lidelsene, enten alene eller i kombinasjon (fjerning av halsmuskel, fjerne bit av ganen, teflon-injeksjon under strupelokket, ”tie.forward”, ”tie-back” osv osv). Nye teknikker er stadig under utvikling og det forskes mye på dynamiske øvre luftveis lidelser rundt om i verden. Det er også gjort flere store undersøkelser for å vurdere hvor vellykkede inngrepene er. Resultatene viser at 65-75% er vellykkede. Målet er å øke denne prosenten.
De fleste er godt kjent med tekniske hjelpemiddeler som tungestropp, luftsjekk og en plate/rør under halsen. Dette kan i mange tilfeller være effektivt og det er ikke minst like viktig etter ett operativt inngrep å fortsette med tekniske hjelpemiddeler.
Les mer »
Postet i: Respirasjonssystemet |
0 kommentarer »
November 29th, 2010
Mye belastning legges på hestens sener og ligamenter ved trening. Ulike grener fører til ulik belastning og derfor er enkelte typer skader mer vanlig innen noen bruksområder. En sene eller ligamentskade er mange eieres store frykt. Helbredelse krever ofte mye tålmodighet og nøye planlagt opptrening. Det er viktig å lese tegnene før man sitter der med en stor skade. For å forstå sene- og ligamentskader er det viktig å kunne anatomien og fysiologien til sener.
Les mer »
Postet i: Bevegelsessystemet |
6 Kommentarer »
October 27th, 2010
Denne filmen ble brukt som en presentasjon av teamet på Rikstotoklinikken Bjerke under årets Oslo Horse Show. Vi hadde noen koselige dager på stand og møtte mange hyggelige hestefolk. Det ble mimret med gamle bekjentskap og nye bekjentskap ble stiftet. Mange informasjonsbrosjyrer om forskjellige lidelser ble delt ut, og vi håper disse faller i smak og er til nytte for leseren. Kunnskap og omsorg er nøkkelen til et sunt hestehold.
Postet i: Informasjon |
0 kommentarer »
September 13th, 2010
Øyets anatomi og funksjon.
For å forstå hvilke lidelser som kan ramme øyet er det viktig å kjenne til øyets oppbygning. Hornhinnen er det ytterste laget i øyeeplet og starter bearbeidelsen av lyset som kommer mot øyet. Lyset beveger seg videre gjennom linsen der det brytes og disse lysstrålene blir deretter registrert på netthinnen. Reflekser sendes så via synsnerven til hjernen og hesten danner seg et bilde av omgivelsene. Studer bildet nedenfor for å få en oversikt over øyets oppbygning.
Les mer »
Postet i: Sanseorganer |
0 kommentarer »
September 7th, 2010
Anatomi og fysiologi:
Hjertet er en stor muskel delt inn i fire forskjellige kamre. Når hesten puster inn skjer oksygenutveksling mellom luften i lungene og blodet, dette oksygenrike blodet går tilbake til hjertets venstre forkammer. Oksygenrikt blod går videre til venstre hovedkammer før det pumpes ut gjennom hovedpulsåren/aorta og ut til kroppsvevet. Oksygenutveksling skjer mellom blodet og kroppens celler. Oksygenfattig blod blir transportert tilbake til høyre forkammer i hjertet. Videre går det til høyre hovedkammer før det blir pumpe ut gjennom lungearterien til lungene for å lades opp med ny oksygen. Mellom forkamrene og hovedkamrene finnes det klaffer som sørger for at blodet går riktig vei. Det er også klaffer på aorta og lungearterien som passer på at blodet ikke strømmer feil vei. Når disse klaffene lukker seg dannes det lyder, det er blant annet disse lydene man hører når man lytter på hjertet med stetoskop. Fasen der hjertets hovedkamre tømmer seg for blod kalles systolen, fasen der hjertes hovedkamre fyller seg med blod kalles diastolen. Sammentrekningene i hjertets kamre styres av sinusknuten og AV-knuten (de naturlige pacemakerene) disse sørger for elektriske impulser som gjør at muskelfibrene trekker seg sammen. Les mer »
Postet i: Sirkulasjonssystemet |
1 Kommentar »
August 18th, 2010
Eggstokk svulst hos hoppe forekommer sporadisk i Norge. Flere har sikkert hørt om cyster på eggstokken. I mange av disse tilfellene er det faktisk en eggstokk svulst eller en follikkel (egg) som ikke slipper. Cyster forekommer per definisjon ikke hos hopper.
De aller fleste eggstokksvulstene hos hoppe er av typen granulosa celle tumor (GCT) som er en godartet svulst på den ene eggstokken. Les mer »
Postet i: Operasjoner |
0 kommentarer »
June 28th, 2010
Anatomi:
Hovbeinet er festet til hovkapselen ved hjelp av lameller. Det er to sett av lameller, et som løper ut fra hovkapselen og et som løper ut fra hovbeinet. Disse fletter seg sammen og danner opphengssystemet for hovbeinet inni hovkapselen. Lamellene er svært rike på blodkar som er viktig for ernæring og vedlikehold av lamellefunksjonen. Les mer »
Postet i: Bevegelsessystemet |
12 Kommentarer »
June 11th, 2010
I denne videoen forteller Fagsjef Lars O. Moen litt om virksomheten som utføres i vår bedrift, som omfatter Bjerke Dyrehospital, Momarkenklinikken og en ambulerende veterinærtjeneste.
Postet i: Uncategorized |
0 kommentarer »
June 9th, 2010
I denne videoen våkner åringshoppa Amy Lind av sin narkose etter å ha vært operert for løs beinbit og ulvetann. RKBs veterinær og webredaktør Silje G. Hatlinghus forteller hva som skjer underveis og hva personalet må passe på. Fagsjef og kirurg Lars O. Moen forteller litt om løse beinbiter generelt og hva som nå videre vil skje med pasienten.
Eier Ole Kristian Lindvik opplyser at Amy Lind er pigg og glad etter operasjonen, og at hun snart kan glede seg over å komme ut på beite. I høst er lillesøsteren til Ahead Frazer (bl.a. vinner av Tamin Sandys Æresløp 2007) klar for opptrening mot en fin karriere i løpsbanen. RKB ønsker lykke til videre!
Postet i: Operasjoner |
0 kommentarer »
June 9th, 2010
Denne videoen viser åringshoppa Amy Lind som fikk fjernet en løs beinbit ved hjelp av artroskopi utført av Fagsjef og kirurg Lars O. Moen ved RKB. Ulvetenner fjernes vanligvis på sedert stående hest, men siden hesten allerede lå på operasjonsbordet ble ulvetannen fjernet samtidig.
Postet i: Operasjoner |
0 kommentarer »
June 9th, 2010
Denne videoen viser hvilke forberedelser en hest går gjennom før en operasjon ved RKB. I dette tilfellet var det åringshoppa Amy Lind som skulle fjerne en løs beinbit ved hjelp av artroskopi.
Postet i: Operasjoner |
0 kommentarer »
June 8th, 2010
Når føllet har kommet til verden er det viktig å følge med på veksten dens. Dette gjelder også unghesten som er i stadig utvikling. Følg med på beinstilling, om den står ordentlig på hoven og om det er normal vinkel i alle ledd. Her er en liten innføring i noen seneforstyrrelser som kan forekomme på føll og unghester. Les mer »
Postet i: Bevegelsessystemet |
0 kommentarer »
May 19th, 2010
Sykdomslære:
Feilstilling på bein er avvik fra knokkelens akse sett forfra. Avviket kan være lateralt/ utover eller medialt/ innover og skjer i forbindelse med et ledd. Lateralt avvik betegnes valgus og medialt avvik betegnes varus. Ledd som ofte er rammet er fremkne/ carpus, koden eller hasen. Ved carpus valgus vil beinet nedenfor carpus peke utover. Det er viktig å skille feilstilling fra aksen ifra ”tå ut” eller ”tå inn” stilling . Det kan være mange årsaker til feilstillinger. Tidligfødte eller underutviklete føll kan ha mangelfull forkalkning av knoklene i fremkne eller hasen. I tillegg kan de ha slapt støtteapparat som ligamenter og sener rundt leddene. Og de kan ofte være født med feilstilling eller utvikle dette i ung alder. Utvikling av feilstilling hos føll kan skyldes forskjell i veksthastigheten på utvendig og innvendig side av knokkelen. Forskjell i veksthastigheten kan skyldes overbelatsning på vekstsonen, skade av vekstsonen eller betennelse i vekstsonen. I tillegg kan mineral ubalanse, diettfaktorerer, miljøfaktorer og arv være medvirkende årsaker. De fleste føll er født med en mild carpus valgus og en tå ut stilling. Dette vil normalt rette seg etterhvert som føllet vokser til. Les mer »
Postet i: Føll |
2 Kommentarer »
